Slightly concerned

2011-08-29T00:29:00.001+02:00

I'm so very hot that when I rob your mansion You ain't call the cops, you call the firestation

Jeg så Robyn på scenen forrige helg og fant igjen mer av det jeg har tullet bort siden sist.

Mot, hjerter og (u)avtalt spill

2011-08-28T03:02:00.000+02:00

Noen ganger må jeg sette meg ned og tenke litt. Samle alle fakta. Sortere. Revurdere. Jeg tenker at det er rart hvordan noen mennesker blir brakt inn i ens liv. Plassert og montert fast. Noen mennesker kommer uten ditt samtykke, eller særlig oversikt, deisende inn i ens liv. Dette er en spennende person. Og over tid blir man veldig glad i vedkommende. Knyttet. Det følger så mye bra med denne personen. Gode tanker, litt skumle erfaringer, og utrolig mange spennende muligheter. Andre mennesker ønsker man selv å pakke med i sin verden. Plante dem så godt at de aldri, aldri forsvinner. Dette er mennesker som har de fineste smilene og de råeste planene. Og det er her det som er ganske trist og ganske frustrerende kommer inn. Hvorfor er det disse menneskene man kommer på kant med? Hvorfor er det her alle følelser slaktes, og kamper kjempes? Alle vil gjøre som de vil, og ingen vil høre på de andre. Vi ønsker og ønsker. Vi bygger luftslott og putter fingrene i øra. Og vi gjør det alle sammen- begge parter. Og alle sammen tenker vi at det er fornuft. Fornuft? Vi burde kanskje heller gjøre det til en vane og heller begynne å dumpe mer tilfeldig inn i hverandres liv? Går det an?

Jeg tror vi er redde hele gjengen. Kunne vi kanskje hele gjengen blitt ganske modige; sånn fra imårra av omtrent? Jo, jeg skal bli modig.

Don't you remember?

2011-08-08T00:40:00.000+02:00

Det har vært en slitsom søndag. Den skjærte seg, og ble ganske forferdelig. And it is pissing with rain. Heldigvis er dette verdens fineste sang.

Nja

2011-07-31T02:57:00.000+02:00

Etter å ha sovet en hel lørdagskveld, eller ihvertfall det som kunne blitt bedre deler av den, er jeg plutselig ganske våken. Og ganske tankefull. I går var den dagen jeg har sett på med gruff og gru. R satte seg i den morsomt stygge bilen og dro sørover. Det var nøyaktig minst så ille jeg hadde fryktet det skulle være. Men dette er greit. Jo, sier jeg. Jeg er visst ganske flink til å være rastløs og grå i blikket mens jeg skraper i sirkler rundt telefonen. Den er så forferdelig mye mer stille enn jeg skulle ønske, for det er visst dyrt å snakke med andre land. Faktisk er det blitt så stille at jeg kan høre det skrape på innsiden. Akkurat som den reklameplakaten. Det var noen som prøvde kvesse en spiker med en blyantspisser. Jeg klarte aldri se det bildet uten at ørene mine nesten måtte falle av.

Så altså, alle mine atomer gleder seg til den dagen han kommer hjem igjen; og til neste Bodøtur og Parkenfestival og hjerter. Problemet er at flesteparten av dem også gruer seg til det. Før jeg kan si heia til babe og Bodø, må jeg si morna til henne som har fungert som min søster siden så lenge jeg kan huske. Hun som er den beste vennen, pakker alle sakene og flytter til Bergen og NKF. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette siden jeg selv også etterhvert skal flytte, men konklusjonen får være at trøsten er at Bergen og London er nærmere hverandre enn man skulle tro. Jo?!

Imellomtiden får jeg nøye meg med at det uansett skal være noen dager med vakuum nå, så braker det løs med foto igjen, før alt surtsøtt skal skje i midten av august. Heldig er den som er en (nyinnflyttet) oppmerksomhetssyk liten bengaltiger i samme hus som meg. Heldig er også den som har det fineste nurket til å holde en med selskap <3
(jeg lover bilder av dyret sånn etterhvert)

Plaster med kyss på

2011-06-28T02:08:00.001+02:00

Så altså, det er nå livet skal rette seg opp igjen. Dagene skal ha innhold som ikke bare involvere timene man freser gjennom på vei til noe som kanskje kommer om litt. De bedre tidene er her nå. Og jeg skal bli student igjen. Og de eneste problemene som kanskje får slippe til er dem som klager om den merkelige oppgaven som må skrives, eller hvor dårlig tv- programmet er akkurat i kveld. Ihvertfall ikke dem som gnager om ting som ikke er noe men som kanskje kunne vært noe eller som vokste, og som muligens gjør vondt, men bare fordi tankene omkring det har sust forbi så mange ganger at det ble gnagsår. Jeg har kjøpt plaster nå. Til deg også.

Dette blir bra. Dessuten gleder jeg meg til å telte.

Happy Now

2011-05-09T01:22:00.000+02:00

Det har gått 1 år siden vi ikke var hemmelige lengre. Du fikk den mailen som forandret alt. Den sa at du var mer enn flink nok, og at vi kunne dra. Jeg fikk det søteste spørsmålet. Så lo vi, og danset i jubeltakt. Jeg lover, sola skinte på grunn av oss den dagen.

Nå sitter jeg her og må smile når du understreker at årsdagen egentlig nesten er en ettoghalvårsdag. Jupp, det er det jammen. Ha-ha, til alle dere som nesten døde av nysgjerrighet den gangen.

Selv om du nå skal på enda mer reising, så lover jeg å feire litt. Skal bare sove natt en liten stund først.

Takk for at du vil løpe sammen med meg, kjære.

Fuck

2011-05-06T23:49:00.000+02:00

Såh.. nå skal du altså gjøre det. Virkelig flytte. Ta det store steget. Det steget jeg har maset om i sikkert minst fem år. Det var et slag i fjeset og på skinnleggen. Mye verre enn jeg tenkte det skulle bli. Og jeg hater det. Hater det fordi jeg har gjort det samme mot deg før, helt uten å tenke særlig mer over det. Jeg skal skjerpe meg. Slutte å være sur. Snart. Bare lov å komme tilbake?

2011-05-06T00:38:00.000+02:00

"Oh, nåt stort på gång, det är kö från gatan upp till hallen"

Satan i Gatan

2011-05-03T01:35:00.000+02:00

Fy faen satan i gatan. Ånei. Åja. Nye musikken er ganske fint plaster på såret; eller fin distraksjon. Det kan virke som alle er litt eller ganske sinte om dagen. Og at mange lar det slippe ut på meg. Både uviktige folk, og dem som er veldig viktige. Hei du, du som ble fornærmet når jeg slår like hardt tilbake. Slutt! Bli voksen og drit i å snakke til meg. Og du, kan du bli fort stressfri og uthvilt og litt mer tålmodig igjen? Den rosa Hubba Bubbaen ligger her og er søt og koselig. Men jeg griner. Lydløst i telefonen. Disktret etterpå. Unnskyld, men du er slem når du er oppbrukt. Og jeg hater å bli frarøvet den ene spesielle uviktige dagen. Jeg hater at jeg egentlig ikke får lov å mislike det. Og at allergien gjør alt tusen ganger verre.

Ikke så veldig gruff, nei

2011-03-29T17:54:00.002+02:00

Det begynner å gå seg til. Det rekker ikke legge seg et lag med støv på Canon mellom hver gang noen ønsker oss ut av huset. Jeg lærer noe nytt stadig vekk. For eksempel lærte jeg i dag at modellspeiding på formiddagen er no-go; tja, hvertfall dersom modellene som søkes ikke skal være pensjonister eller skulkende fjortiser. Etterpå lager jeg fakturaer. Flere. Som ekte folk får i postkassa og må betale med ekte penger. Jeg har fått bunker med papirer av det kaliberet man sorterer, huller, og legger i permen som heter 2011. Jeg står opp nesten tidlig, og har noen ganger en slags lunch. I blant går jeg på møter også. Folk sier 'jammen jeg viil', jeg sier 'nei, ikke! No can do. Det blir stygt bilde'. Nesten. Mange hører faktisk på meg.
Ekstrabonusen de siste ukene har vært superbesøk fra verdens beste! Vi snakker kos og flinkhet hånd i hånd. Fotografere en tv- kjendis, så kjøre ski i striregn (vår! <3). Arrangere gruppebilde av kundeservice (saueflokk), så bade i klor med vann, og se på World Cup i Kvitfjell, og gå tur, og holde hender. Vi har vår; selv om snøen fremdeles har overtaket, og sola ikke alltid har noe å si. Hodet mitt har kommet tilbake. Det tok bare litt mye tid.

Til deg

2011-03-03T03:27:00.000+01:00

Takk for at du er tålmodig når jeg er teit, ung eller sur. Og alle de gangene tårene renner, og jeg stanger veggen. Unnskyld for alle klær ødelagt av maskarasøl. Takk for at du er mulig å ombestemme. Og for at du er direkte. Akkurat som på nachet den kvelden som var 9. november. Ja, jeg husker datoer. Det var den kvelden jeg mistet pusten på vei ut døra. Scenen kunne vært nyimportert fra Hollywood. Magen huset plutselig en hel masse fjær og sommerfugler. Helium i skoa. Jeg lo hele veien hjem, men ikke fordi jeg hadde sjenket all vinen i mitt glass den kvelden. Snøen ute var rosa og hadde glitter.

Jeg var heldig; du forsvant aldri etter den kvelden. Vi ligger på gulvet og ser film. Spiser rar mat, og har stor dyne. Våren startet den vinteren. Vår i vinduet. Vår i været. Og vår i sjelen.

Takk for at du er du, og for at jeg og du er oss.

Dinosaur

2011-01-28T21:47:00.001+01:00

Når himmelen er lav, og jeg tar på hjelm, er det fint å kunne trøste med fine tanker.

Is love

2011-01-20T01:27:00.002+01:00

Det slo meg nå i kveld at, endelig, kjennes det ut som om hodet er på rett kjøl igjen. Polene har skiftet, og ting ligner seg selv for et år siden.. bare ikke. For jeg er ikke lenger en snart- fotograf, og jeg bor ikke fast i Trondheim. Jeg trenger heller ikke banke på vinduet når jeg kommer på besøk, nei, døren er allerede åpen, og vi sier elsker.

Inspirasjon har flyttet hjem igjen. Mot tok kanskje med venner, og ble med på flyttelasset. Det passer bra, for i dag måtte jeg tilbake i vikeligheten; sånn på sett og vis. Den nye musikken og de ganske friskmeldte tankene gir meg muligheten til å skisse foto fordi jeg kan, og ikke fordi jeg må. Det viser seg at jeg har brygget på undertrykt fotoabstinens en stund. Vips, er verden plutselig full av ..vel..foto.

She says: the only thing that's greater than it always sounds- is love

Etterpå II

2011-01-02T02:08:00.001+01:00

Det er første i 2011. Siden sist har vi feiret begravelsen til 2010, feiret jul med hodet i ei bøtte, samt hatt tid til å tenke litt. Nei, forresten så kan jeg ikke skryte på meg å ha tenkt så forbanna mye. Men det slo meg, riktignok på nyttårsaften, at fy faen jeg er glad 2010 er over. Selv om det har vært et flotters år; fantastisk faktisk. Har det også vært det mest jævligste. Men av hensyn til virus på følelsene, velger jeg å kun ta med det fine når jeg nå arkiverer det vel overståtte året. Vi snakker Bodø som fikk en helt ny og viktig plass i hjertet mitt. Et flott halvår på NKF. En uke på Fiji, roadtrip i California, og NYC hvor jeg møtte min kjære brevvenninne gjennom sikkert snart 10 år. Så kom jeg hjem og hadde plutselig et helt eget firma. Så feiret vi 30 årsdag, fine tanker, og litt senere halvtårsdag. Etter det, skjedde ting, og firmaet lagde også fine tanker. Så kom desember, og jeg fikk være grådig stolt over magasinet med egne bilder. I desember hang jeg mye med Trondheimbabe, og jeg tjente min første 50 øring. Så ble det jul og jeg ble kvalm. Vi spiser ribbe, pakker opp pakkene, og jeg spyr. Alle spyr. Men jeg fikk elsklingklokke og videokamera og nødproviant (Beauty and the beast på dvd + sjokkis). Nå er det ikke lengre sjuskete partall, men oddetall. 2011 og fargeblyanter. Og det fine er at jeg allerede vet jeg skal tegne Bodø og Trondheim og London. Og Italia. Og Canonsweety og iMaccy og Interfitsene. Og teltturer overalt. Og Audi. Ja.

Så over til det jeg egentlig hadde på hjertet:
Jeg vet du hater bandet. Jeg vet du syns det er teit å legge ting i sangtekster. Jeg vet du ikke liker å høre min type musikk. Jeg vet du får gruff når jeg tvinger deg til det likevel. MEN. Jeg er veldig, veldig, veldig glad i deg, og akkurat nå hører jeg denne og er rar (både på norsk og litt på dansk).

Fotograf LeneKristine har hjemmeside også

2010-12-09T17:52:00.000+01:00

Hjemmesiden min er nå up and about etter ukevis med designing og fikling og utvelging og justeringer. Takk kjære bror og kjære Kjære for all hjelp! Ta en kikk innom www.lenekristine.no da vel. Og mens du først er igang kan du stikke innom Facebooksiden min også, og legge igjen en 'like'.
Like me, and I'll like you.. sånn omtrent.

We're not screwups? We do have a cardboard- window..

2010-11-14T23:29:00.000+01:00

Det har vært en bekksvart uke. Skikkelig gruff. Så jeg velger å ikke fortelle om hverken min erfaring med hvor dype hull det egentlig går an å falle ned i, eller hvor jævlig horete idiotkvinnemennesker det går an å finne på byen en Trondheimskveld. Helvete!
Uansett. Jeg har en fin en som er flink å plukke Læne opp fra mørke tanker og tom søvn. Han har omsorg og samvittighet, og jeg er glad i han. Etter å ha ryddet luften min, fikk jeg fine ord med sukker på. Nå puster jeg igjen. Og spiser kake. Og ser søt film. Jeg må smile; og legge planer.

I morgen er en ganske spesiell dag

2010-11-08T00:52:00.000+01:00

Det er store ting i lufta. Jeg snakker ikke snø, for den er fremdeles fraværende. Hater å si det, men jeg skulle faktisk ønske den kom snart. Ti minus uten snø er jævlig kaldt. Dessuten har jeg i større grad komprimert rekkevidden min til godt innenfor ovnen sin rekkvidde. Det er et problem. Og jeg savner ute.
Men mens jeg holder ovnen med selvskap har ting skjedd. Nei, ting er satt i bevegelse. Frø er blitt puttet i jorda. Og det gror. Det har av alle ting begynt å spire.
Så nå er jeg blank. Jeg er i ferd med å bli kompis med Fantasi igjen. Og Spotify. Men ikke Interfit.

Nå ganske snart skal jeg sove meg bortover til i morgen. I morgen er en ganske spesiell dag. Ja <3

Never grow up

2010-10-19T23:21:00.000+02:00

En storesøster/ lillesøster- situasjon har plutselig gjort helomvendig. Muligens. Den eldste ble den minste, og den lille ble den voksne. Men jeg får trøst. Eller, vi snakker om det, og blir etterhvert litt usikre på om det egentlig trøstet så veldig mye. For sannheten gjør ofte vondt. Men jeg måtte le litt gjennom skyene. Slike ting er ganske triste, ganske skumle, og ganske håpløse å gjøre noe med.. eller mot. Det er hva det er. Vi smiler våre smil, gråter våre tårer.
Så da sitter vi der, på besøk i samme rom. Begge bekymret for samme person. Begge betenkt av samme grunn. Og jeg antar: begge frustrert over alle lamslåtte løsninger. Hvorfor er det så vanskelig? Jeg vet ikke, men det har kanskje alltid vær slik. Jeg husker det nå. Jo.

Sangen. Fordi jeg ikke gidder være flau over meg selv lenger. Og coveret er visst lilla.

Fotograf LeneKristine er fotograf

2010-09-30T13:47:00.000+02:00

Siden jeg nå skal jobbe som fotograf, og ikke studere til det, har dagene siden jeg kom hjem gått med på å fikse og ordne og planlegge og legge til rette. For eksempel fikk jeg endelig surret meg til å lage side på Facebook her en dag. Hipp hurra! Jeg har invitert mine venner; så da gjenstår det bare at du legger igjen en 'like' og inviterer dine. Hjemmeside er foressten også like rundt hjørnet.. sånn bare så det er sagt. Ja.
Og jo, jeg er ledig for oppdrag, så værsåplis og si fra da :)

Gamle dager

2010-09-25T01:09:00.000+02:00

Etterpå

2010-09-20T23:47:00.001+02:00

Jeg har vært lazyblogger i det siste, men her er ihvertfall situasjonen: etter å ha bestemt at skolen i Australia var alt for teit reiste Ray og kofferten og jeg hjemover. De seks flyturene og 14 dagene tok oss innom både Fiji og USA, før siste stopp i Norge (bilder og historier kommer senere? Ja).

Nå ligger jeg og to dyner i senga. Spotify er her også. Jeg tenker at ting er veldig kjent. Veldig som i gamle dager. Jeg er ganske redd, litt lat, drømmende, alt for sliten, tidvis standhaftig og veldig, forferdelig forelsket. Jo, og foressten også ensom og litt trist. Det er alt for sant at de første dagene hjemme har vært litt humørsyke. For nå begynner alvoret, og leken. Slik jeg ser det kommer alvoret først. Australia har gått over tre liv. Jeg får i det minste delta i begravelsen. Ray har reist også, men bare til Trondheim. Selv om det er mer enn langt nok til at jeg fryser på armen.

Nå skal jeg sove i et hav av dyner som fremdeles lukter fint.

Og spilleliste fordi alle sangene er nødvendig.

Å drite i

2010-08-31T17:47:00.000+02:00

Jeg pakker og bestiller og betaler og kjører og vasker. Og ignorerer. Alt og alle som er usaklige, idiotiske og hore er der ikke. Imårra skal kofferten lukkes på ordentlig. Skoa skal stå ved døra. Dørene låses. Imårra skal vi bruke opp siste internettet på å laste ned musikk. Imårra skal vi bli slitne, men ikke sove. Imårra skal vi kanskje få tid til å bli reisesyke. Imårra slutter elendigheten der ferien begynner- i teorien.

Imårra drar vi hjemover.

Hore

2010-08-30T18:18:00.000+02:00

Noen ganger blir ting som man ikke tenkte var aktuelt. Noen ganger.. nei alltid gjør det litt vondt. Og noen få ganger skal det absolutt ikke kunne skje. For eksempel å bruke nesten alle pengen sine på å flytte livet sitt til Australia for å bli flink fotograf. Så finne ut at man ikke kommer til å bli så flink likevel fordi alle er for unge, og fagene for få og simple. Og så bruke enda flere penger for å komme seg bort fra opplegget.

Det som gjør aller mest vondt er at det er ingenting jeg kunne gjort for at dette ikke skjedde, fordi svarene på spørsmålene jeg sendte ned før jeg bestemte meg for Australia ikke var så flotte som lovet. Fordi JCU ansetter ikke lærer og rektor, men selgere. Det kunne jeg ikke vite før jeg var her og kunne svare på mine egne spørsmål.

Det som bare er teit er at dette ikke skjedde før etter vi hadde funnet finfin leilighet med lang bindetid, en stygg bil som ingen tydeligvis vil kjøpe av oss og en TV som veier flere tonn enn den hadde tommer.

Det som er forferdelig frustrerende er at jeg sa nei til to andre skoler for å komme nettopp hit for å finne ut at jeg ikke ble flink her nede, men blakk.

Jeg er utdriti og uthengt. Nå er jeg bitter- med grunn. Alt er hore.

På torsdag går aller siste rest av sparepenger med på en saftig ferie. Så kan vi si at vi var her på tur, og ikke for å drite oss ut. Første stopp er en uke i herlige Fiji. Så Los Angeles. Og biltur opp til San Francisco. På veien hjem skal vi stoppe i NY og ha en dag der, før Dublin og hjem.

Såh, spis den. Hore.

Huset vårt som vi reiser fra

2010-08-29T17:38:00.000+02:00

..Vi drar på torsdag.

Løpe i sand

2010-08-14T15:49:00.000+02:00

I dag har det vært lørdag- også i Hodel St. Vi startet dagen med å sove lenge. Nei. Jeg sov lenge, og glemte å bli vekt. Etter vi kjøpte bil har vi blitt riktig så effektive, og før klokka ble 14 hadde vi hatt intensivbesøk på the Strand (soling uten krem så lenge man tenker man tør) og spist is på toppen av en bilvei så bratt at den lett kunne funket som utforbakke. Hadde vi bare hatt slalomski. Og snø. Mens vi prøvde spise isen mens den enda kunne kalles kald, undret vi over Townsvilles anatomi. Fra der oppe hadde vi nemlig oversikt over det meste. Også havet.
Vi bestemte oss for å ta med kamerasekkene og kjøre nordover. Der oppe kom vi over Saunders beach. Kan ikke si annet enn at vi <3 Saunders beach!

Jeg tok faktisk ikke med et eneste et hjem, og er ganske stolt.

(ja, det kom en bølge bak meg. Ja, jeg satt på huk. Og ja, jeg ble våt. Men det gjorde ingenting for vannet var ganske sikkert godt innenfor de 20 varme)

Ray sniker på de innfødte (campingbeboere).

Vi leder. Å kjøre i 100 på veier som ikke er noe særlig mer å skryte av enn en grei bygdevei..vi tenker; nei.

Skolepike, freelancer og tidvis invalid

2010-08-02T14:07:00.000+02:00

Siden sist har jeg gått ei uke på skolen, blitt eldre, fått foten i ei takvifte i alle høyeste grad i aksjon, hatt menneskene på grillbesøk og sett ei svær rotte. Sånn i grove trekk. Nei. Det er mer. Jeg ble delvis overtalt av Ray til å sende en noe selvgod og halvfrekk mail til Raine & Horne. Om at bildene deres ikke var spesielt bra og ikke viser leilighetenes fulle potensiale. Og at, tilfeldigvis, er jeg fotostudent. Jeg fikk svar, og møte.. og av alle ting jobb! Så nå skal jeg ta interiørfoto på australsk, og få penger for det. Tenkes. Jeg freelancer. Jeij.

Samme dag som jeg fikk jobb og ble relativt avhengig av å ha tilgang til bil, fikk vi beskjed om at bilen vi egentlig skulle kjøpe ikke var så frisk som først antatt. Den ender visst med skraping om ikke vi vil kjøpe den. Vi tenker: ..nei. Så nå leter vi etter bil igjen. Nei, Ray leter. Jeg sier ''ja'' og ''eh, javisst?''

Forrige uke var første uke på skolen. Det gikk fint. Jeg fikk angstanfall kun én gang- da vi plutselig hadde en time på å bestemme oss for hva vi ville skrive case study på. Hva i helvette er en case study? Sukk. Sånn ellers var alt veldig lovende. Jeg humret mang en gang over kunnskap fra gode, gamle Vargstad som fortsatt hang med. Vi var kanskje ikke totalt bortkastet energi likevel.. Hørhør, Gunbjørg! Jeg tar double major, men jeg får ikke lov å kalle det det. Derfor får jeg ekstra diplom som sier at jeg likevel har vært litt flink. Min første major er selvfølgelig fotografi. Den andre digital media design; eller grafisk. Planen er å bli grisegod i begge deler, og lage hard konkurranse når jeg kommer tilbake til Norge. Planen funker ihvertfall i teorien. Ja.

Når helga kom snikende kom bursdagen min og grillfest i samma slengen. Lørdag stilte vi med nyinnkjøpt grill og truet med både kengurubiff og slangeburger. Når gjestene dukket opp vanket imidlertid Hungry Jack's-mat og sushi med plastikkdeksel.. Det er lærepengen for dem som tenker å kjøpe mat på vei til fest. Her stenger alt like etter lunch. Men det gikk. Festen ble i ganske kjent fotostil, og vi fikk etterhvert redda siste gjesten fra en rimelig bedugget Sydney..er. Jeg ble, også i kjent stil, bært over skuldra med stilfull konebærerteknikk. I ikke fullt så kjent stil finnes det takvifter som snurrer fort rundt her nede, og de er laget i metall. Å stikke foten inn i en slik kvalifiserer til en grei forstuelse. Ja, det gjør vondt. Det faller også lett under kategorien fylleskade. Og jeg skammer meg litt. Jeg har i dag (to dager senere) holdningen til en litt plaget 80-åring.

Men jeg lover: jeg henger fortsatt sammen. I morgen er det ''fridag''. Planen er å heles fullstendig, ''løpe'' på senteret og ta på mac i butikken, for så å fyke hjem og få internett. Hurra!

Jeg har sett:

2010-07-19T06:12:00.001+02:00

- Fine snikete lizzards
- Wallabyer (= Skippy), til og med en med en joey i lomme på magen..AAAW <3
- Ninjafrosker på badet vårt
- Skilpadder
- Krokodiller
- Aligatorer
- Vannbøffel (som stort sett fikk skyld for all elendiget)
- Kakaduer
- Andre rare papegøyeish fugler, samt barking owl (høhø)
- Campuskalkunene
- Skumle edderkoppene
- Ekkel bille..eh..greie
- Wombat <3
- Koala
- Slanger (som egentlig er for skumle for Australia, men Billabong fikk ha dem i parken sin likevel)
- Litt større kenguruer som var nærgående og litt skumle
- Maur som marsjerer nøyaktig hvor de vil
- Emuer

... og det før jeg har bodd en måned i landet. Wee!

Endelig

2010-07-18T06:07:00.003+02:00

Internett er mangelvare i Australia. Dette betyr at jeg må til skolen for å snylte. Dette betyr igjen at det blir tynt med blogging. Men nå, nå skal det bli orden. For det er faktisk helt sant. Nå bor jeg på andre siden av jorden. Ray og jeg bor i leilighet med to soverom og to bad (ja, vi håper på besøk fra hjemme!). Vi har også basseng og palmer og parkeringsplass. Og utsikt til elven der krokodillene bor.

Selv om vi bare har vært her i noen uker, hender det at vi noen ganger føler oss ekstra australske. For eksempel når vi bekjemper frosk som dukker opp fra intet på badet, når vi har samtaler med en av lizzardsene vi deler hus med, når vi tilbringer lørdagen på The Strand, eller når vi spiser kengurubiff til middag.

De gangene vi kjenner at vi er norske likevel er når vi forbanner tilgangen og holdningen som er mot internett her nede. Alt er svindyrt og med begrenset bruk pr. måned. Når klokka har blitt over 17 og vi finner ut at vi trenger noe på butikken; alt her stenger når sola går ned. Og når vi nesten blir overkjørt i forsøk på å krysse gata fordi vi så feil vei.

Jeg kjenner også ganske godt at det er Norge som er hjemme når jeg fra tid til annen får bekreftet at Australia er akkurat så langt unna som jeg fryktet. Og at nesten alt som er trygt og fint ligger igjen der oppe. Det er faktisk ganske forferdelig, og jeg undrer på hvorfor jeg setter meg selv i slike situasjoner. Men så, idet solen varmer i nakken eller en random person på gata spør hvordan jeg har det, husker jeg at Townsville egentlig er et ganske fint sted å bo likevel.

Reisevondt

2010-06-24T16:07:00.000+02:00

Kroppen er teit og tung og rastløs. Hodet er sinna fordi alle maser når jeg har masse som skulle vært gjort, og alt jeg egentlig har lyst på er å være nær ham som snart skal reise. Jeg har vondt. Vondt fordi det ikke er noe jeg kan gjøre, når jeg vet alt ikke er helt lett akkurat nå. Vondt fordi det er for lenge siden sist, og for lenge til neste gang. Vondt fordi han har vondt. Det er minst dobbelt så ille å ha savn som man tenker det skal være. Spesielt når avstanden snart er en helt jordklode. Jeg håper neste uke går både forferdelig fort; og ikke fullt så fort. Æsj.

Wow

2010-06-01T18:18:00.003+02:00

I dag har jeg sola og litt triste tanker i nakken. Jeg har straks fullført årene på NKF. Jeg har litt angst, og er litt forkjøla. I dag har vi sannsynligvis mobba Jørn og photoshopundervisningen hans for siste gang. Det vil også si at jeg har slengt ut sinnagloser over pausemangel, fjolleStine og møkkaMac for siste gang. Og jeg har snart snakket svada med Alex i resepsjonen for siste gang. Jeg har bodd to år i Trondheim; det er dobbelt så lenge som jeg bodde i Øyer. Jeg har møtt alle de fineste menneskene mine her. Hatt den fineste tiden her. Jeg har blitt skikkelig såra og trist her også. Sånn helt på slutten fant jeg plutselig også han som er min bedre halvdel; og alt ble helt fint. Jeg har blitt flinkere fotograf. Jeg har blitt litt strengere og litt sprøere.
Nå. Etterpå. Har jeg en skolepult i Australia som står og venter på meg. Jeg har venner og familie jeg forlater. Jeg har et fantastisk eventyr som venter rett rundt hjørnet. Om 25 dager har jeg nok litt vondt i hjertet fordi den halvparten reiser i forveien. Om noenogtredve dager har jeg sjukdom på nervene og sjelen og hjertet og hjernen når jeg selv tar med kofferten og livet mitt og slår meg ned på andre siden av kloden. Nesten så langt unna hjemme det er mulig å komme. Det er faktisk litt..

Svefn

2010-05-17T01:46:00.000+02:00

Jeg hører denne sangen og kjenner jeg fremdeles er litt bitter over at totalt ubrukelig og motarbeidende teknologi hindret meg i å fikse, nettopp denne sangen, til presentasjonen av boka mi. Fakk!

Klaging + fin sang = føle seg litt bedre

Jeg har tenkt. Faktisk er det alt jeg gjør nå mens jeg er på hjemmebesøk. All heder til dem som lager avstandsforhold og får det til å funke. Et par dager alene hos familien, og jeg er såpass handlingslammet og slapp at jeg er ganske sikker på det er derfor det regner ute. Sofasitting blir sofahenging på grunn av manglende motvekt. I går lagde jeg en pdf og sendte en mail. I dag snørte jeg skoene mine på en nye måte. Vakuum.

Oi, jeg måtte ha denne også. Den minner meg av en eller annen grunn om Australia. Det der er gjengen om skarve to måneder. Bare at ingen kan bli mer enn beige- ihvertfall ikke AK og meg. Jeg liker dessuten ikke gele. Og jeg tipper ingen av gutta vil renske poolen i amerikaspeedo. Kanskje Ole kan tvinges? Jeg håper nesten ingen mister et piano i hagen vår heller. Eller at vi får hund med ett øye. Jeg tror det er best jeg sover snart.

Meh

2010-05-16T01:38:00.000+02:00

Jeg har fått noe nytt og litt skummelt. Sorry Michaela, jeg er litt treig og litt distré. Men NÅ..håhå.
Michaela syns jeg skal skrive 7 interessante ting om meg selv. Jeg tenker jeg skal skrive 7 ting..men vil ikke legge noen garanti for at det blir 7 interessante ting.

1. Trodde i en alder av 10ish at Nina og jeg virkelig så critters på vei fra mitt hus til hennes hus en mørk kveld. Det var dritskummelt. Og vi veit fremdeles ikke hva vi så.

2. Samme nevnte duo hadde over gjennomsnittet høyt forbruk av walkie talkie gjennom barndommen. Og vi hørte aliens kommunisere ved flere anledninger. Ja.

3.Gjennom hele livet har jeg opplevd fremmede mennesker komme bort til meg og takke for sist/ påstå vi har møttes før/ være i ekstase over hvor mye jeg ligner noen de kjenner. En stor del av disse påstår også at jeg MÅ ha drevet med teater eller dans, og at det er der de har meg fra. Jeg har aldri, aldri vært i nærheten av å gjøre noe som helst innen teater og dans.

4. En del av grunnen til at jeg ble fotograf var at jeg ikke var flink nok til å male bildene jeg hadde i hodet. Jeg holdt på å miste vettet før jeg kom på at jeg faktisk kunne fotografere bildene istedet. Egentlig skulle jeg bli interiørdesigner eller arkitekt.

5. Jeg har vært aktmodell to ganger.

6. Jeg har total angst for vinduer i 1.etasje når det er mørkt ute. Tør ikke se ut, eller vær i nærheten av et vindu..aller helst bør gardiner trekkes for før det blir mørkt; iallefall om jeg er alene hjemme.

7. Mamma og pappa kjøpte meg en 'bror' i form av hunden Charlie. Mamma var nemlig sikker på at jeg skulle ende opp som enebarn fordi hun alltid hadde ønsket seg mange barn. Nevnte jeg at jeg nå har tre brødre? Pluss at hjemmet mitt er beredskapshjem, som vil si at familien min nesten alltid er 6+1.

Såeh.. nå er det Stine, AK, Lissen, Trine, Sandra, Rikke og Mats Even sin tur.

Here's how to:
* Kopier awarden til bloggen din
* Link til den du har fått den av
* Fortell 7 interessante ting om deg selv
* Send den videre til 7 andre bloggere

The fairest of the seasons

2010-05-11T01:53:00.001+02:00

Plutselig har det gått mange uker. Fort. Ukene har vært ganske fulle. Vi leverte og presenterte nest siste tema på NKF. Jeg dro hjem til dalen på helgebesøk, og hadde overraskelse i bagasjen. Så ble det vår. Vi pakket sakene og dro til Kristiansund. Der hadde ikke våren helt slått seg ned enda. Men det gikk fint for vi hadde forelesninger og utstillinger og vin. Nordic Light, say no more. Vi kommer hjem. Det blir litt vinter igjen. Så helt vår. På skolen diskuteres det i hjørnene, og vi lager hjemmeside. Jeg får omsorg og glemmer dra hjem. De andre reiser på klassetur.Timeplanen blir derfor blank. Jeg glemmer tid og rom. Litt.

Mens jeg gikk hjem i dag lagde jeg en liste. Jeg har visst ganske bra nå.

Jeg liker at det ikke er så mange hemmeligheter lenger.
Jeg liker at pappa måtte fnise litt i telefonen i dag..
Jeg liker at sola noen ganger skinner ute, og at det ikke er så veldig kaldt lenger.
Jeg liker at det ikke gjør så mye om det regner litt.. bare det ikke snør.
Jeg liker at jeg får søte meldinger i inbox selv om jeg er lat og vil slække lenge en mandagsmorgen.
Jeg liker at det er mai og vår og snart sommer.
Jeg liker at det fins noen som kan passe på meg i Australia.
Jeg liker at om, tja, 7 uker(?) bor vi alle i Townsville.
Jeg liker nye musikken fra Keane.
Jeg liker at folk blir glade.

Men jeg blir litt redd av dem som ikke kan være helt glade. Vær så snill; smil litt ganske snart?

Lav himmel

2010-04-08T23:32:00.010+02:00

Noen dager har lydene, luktene og lyset til regnfulle dager. Men himmelen er tørr. Ingen paraply eller regnfrakk er nødvendig. Du trenger derimot en varm jakke, for denne dagen kan være like kald og brutal som den med regn. Kroppen blir sliten og frossen. Ute på gaten går man fort forbi alt, og alle unngår blikkontakt. Folk blir rastløse. Skjønner ikke hva som skjedde, eller hvorfor dette været er straffen. Innerst i ryggmargen verker en slags sorg. Uro. Alt som har vært, er, eller kan bli vondt romsterer nederst i tankene. Omrokkerer. Lager gruff. Som menssmerter. Tankesmerter. Man blir litt tapper og fornuftig. For det er ingen grunn til denne gufne følelsen. I håp om å holde avstand slenges halvhjertede forsøk på å følge dagsplanen ut i lufta.

Jeg kjente det allerede over midnatt i natt. Tankesmerter; bare uten å vite om det. I dag skulle jeg redigere ferdig bildene mine. Men i mangel på ork kunne ingen forlate dyna før godt etter lunchtid. Han sier 'det regner ute'. Jeg sier 'nei'. Ingen så ut vinduet for å bekrefte. Senere møtte jeg dagen. Så startet jeg Photoshop, og la meg på sofaen. Jeg har sovet, drukket te og laget stillhet. Jeg har ikke redigert et eneste bilde; selv om jeg gjorde to forsøk. Nå er jeg tørst, ikke veldig trøtt og litt kvalm. Glad det snart er i morgen.

Påske

2010-04-06T19:49:00.006+02:00

I år ble det bypåske for første gang. Det skulle bli påske, men ingen ferie. Jeg skulle sitte hjemme, inne, med godis og kose meg med bilderedigeringen. Dessuten skulle jeg jo egentlig stikke hjem til dalen på besøk noen dager også. Men jeg fant heldigvis bedre ting å fylle dagene med. Redigeringen ble tungvint og treig og teit allerede første dag. Dessuten er det vår. Både utenfor vinduet og i sjelen min. Og byen var rolig og romslig.

Og siden de aller fineste menneskene mine heller ikke skulle forlate byen, var det klart vi skulle lage moro. Vi så fin konsert. Spilte fotballspill med rare fremmede. Drakk cider og vodka med hvasomhelst. Vi lo. Jeg lo. Det var vulgære setninger og sex-anbefalinger. Fotoshoot med nabobordet på Blæst, og elendig DJ. Stine og Raye diskuterte lærere, regler, planer- alt? Og vi så grevling (ikke så moro! Ifølge partner in crime ble jeg bekymret. Mildt sagt tenker jeg..). Jeg fikk ja fra både Australia og Irland. Vi holdt hender og hadde stor dyne. Kjørte forbi havet og båten. Og vi sov med vår i rommet. I går slo vi til og dro på fotballkamp. Alle dem som ropte mest, sang høyest, og brydde seg mest satt rett bak oss. Det var passe skummelt.

Innimellom alt dette var jeg faktisk hjemme hos de 30 bildene mine, og var litt photoshopflink.

Stop for a minute

2010-03-30T21:16:00.000+02:00

Fordi det er slike ting som får humøret mitt opp og gå igjen etter teit dag med patch n' crop redigering. Seks av tretti bilder siden lørdag; jeg tenker jeg bør begynne å forte meg- etterpå. Det er også fint at hodet mitt får pause fra å tenke hvor kjedelig jeg har har det i selskap med Photoshop i dag; og på hvor mye jeg veldig gjerne heller skulle vært andre steder. De hjemme maser og gnåler også. Sier jeg må komme meg sørover. Jeg sier 'jejeje', og tenker at sørover ikke er det stedet jeg heller skulle vært. Ferie, her i byen. Med menneskene. Tror det er det jeg kunne trenge nå. Ferie uten lekser, tidspress og frister. Bare fint og sol og kos.

Jeg lover. Here's looking at you, kid.

2010-03-29T13:51:00.000+02:00

Du trenger ikke bli tankefull, eller prøve veie opp min tvil med dobbel tvil. Det blir bare en hel masse tvil vi ikke trenger. Jeg lover å være snill, og bare drite meg ut på de måtene som gjør at du ler av meg. Jeg lover å banke på vinduet ditt når du sover, og jeg er full og vulgær. Jeg lover å ikke stille med hårnett noen gang. Jeg lover å aldri ødelegge brødets symmetri ved å skjære skivene skjevt. Jeg lover å se på deg og ikke taket. Jeg lover å være litt streng noen ganger; og å si fra hvis jeg har gruff. Jeg lover å være bare meg.. og å ha bare deg. Ja.

Jeg lover; ganske

2010-03-22T00:34:00.001+01:00

"I always tell the girls never to take it seriously. If you never take it seriously, you never get hurt. And if you never get hurt, you always have fun. And if you ever get loney, go to the record store and visit your friends"

..han virket ikke helt villig til å godta at jeg kan tenke sånn. Men akkurat nå er jeg veldig sikker; jeg tror det er en ganske grei deal.

Takk til deg som reparerer meg, og sier at det skal gå fint.

2010-03-17T22:32:00.000+01:00

Jeg liker Kate Nash. Jeg liker at hun kan lage sanger som heter Dickhead og Shit Song, og er sinnapike. Samtidig som hun kan lage sanger som heter Birds, som er bare fine. Jeg liker også at det var henne jeg oppdaget når jeg våknet fra komaet jeg tydeligvis hadde havnet i siden sist. Tematåke. Hardt måtte settes mot hardt. Han var streng mot meg i går..og i dag. Og vips var jeg ikke lenger totalt blind for all fornuft, inspirasjon og lyst. Kurven er på vei oppover igjen. Hurra!

Jeg skisser igjen. Planlegger bilder. Til neste tirsdag skal jeg ha ti bilder- minst. Og jeg skal ha blitt så god venn med kunstserien min at når reklameJørn og sylinderMerete på tirsdag igjen skal 'hjelpe', kan jeg gå derfra med hevet hode. Ikke med knust sjel, og et ønske om å legge meg i senga og sove til mai-minst.

Jeg har // Jeg skulle- ikke akkurat i kveld

2010-03-07T00:40:00.001+01:00

Jeg har på kjole. Og ullsokker. Jeg har lange kvelden. Jeg har en hel sofa alene. Og et pledd helt for meg selv. Jeg har stress i sjelen, og en innsats som ikke vil. Når bankkortet ikke virker neste gang, er det fordi det ikke er mange penger på konto. Jeg trenger veldig; akkurat nå. Tror jeg. Men jeg later som det ikke er helt sant- det er min straff til meg selv. For jeg skulle ha sendt mailer. Jeg skulle skaffet flere modeller. Jeg skulle kikket etter locations. Jeg skulle tjene penger. Jeg skulle være flink.

Stresset i sjelen min straffer straffen ved å nekte å lage fine skisser. En ganske ond sirkel. Og jeg kjenner jeg er litt for svimmel til å kjempe mot den akkurat i kveld. Jeg kjenner at, akkurat i kveld, må jeg se 500 Days of Summer - igjen. Ja.

Jajaja

2010-03-03T22:08:00.000+01:00

Fordi jeg er travel og stressa og (u)bestemt om dagen, og ikke egentlig har tid til annet enn fotobokprosjekt30bilderogingenmodellmasmasmas. Men de er der inne fremdeles. Tankene altså.

Ja.

2010-02-25T03:01:00.000+01:00

Litt ødelagt

2010-02-20T13:56:00.000+01:00

Huset mitt klager i vinden
Det knekker og banker og skraper
Jeg venter vinden i håret når huset en gang brekker
Og tenker at vindfulle netter alltid
er lengre, kaldere og lengtende.

If you think that it's so damn easy; then what do you need me for?

2010-02-19T23:48:00.001+01:00

Jeg har funnet fine, søte, flinke, rare, smilende, morsomme.. og litt fyskam på slutten.

Sinna

2010-02-16T17:09:00.000+01:00

Jeg hater kø. Jeg hater å vente. Jeg hater å bli litt glemt. Jeg hater at det er vinter og is. Og jeg hater at skoene mine er vanvittig glatte. Jeg hater horestein i skoen. Jeg hater folk som stirrer; folk som går teit; og folk med barnevogner. Jeg hater at grus gir falsk trygghet. Jeg hater at sjåfører er sinna og tuter og vifter. Jeg hater stygge syklister; spesielt dem som sykler krysset på skrå og lager oppstyr. Jeg hater late bibliotekarer og idiotmaskiner. Jeg hater regninger. Jeg hater at det å gå hjem gir meg for mye tid til å tenke. Jeg hater at øreproppene faller konstant ut. Jeg hater at musikken min er teit. Jeg hater at aktoppgaven må stresses forbi fordi det ville vært for dumt å la oss få oppgaveteksten litt før dagen før. Jeg hater at jeg må tenke på andre oppgaver enn bokprosjektet. Jeg hater at jeg er for sinna til å bli glad av de fine tankene. Jeg hater at jeg egentlig trenger- veldig. Jeg hater at jeg er sjalu. Jeg hater å måtte innrømme det for meg selv. Jeg hater hormoner. Jeg hater at jeg ikke har sovet ordentlig siden lørdag. Jeg hater at jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke kan sove. Jeg hater at jeg vet hvor jeg godt kunne sovet utmerket; men at området egentlig er nei/fy/ikke. Jeg hater at jeg er sulten, men for trøtt til å bry meg. Jeg hater at nesa klør, og lager stygg pipelyd når jeg puster. Jeg hater at jeg blir ond, og håper at noen kræsjer bilen som står foran trappa mi. Jeg hater at jeg er sinna nå etter tidenes finfine dag på skolen. Jeg hater at jeg har sluttet nesten helt å tegne. Jeg hater at verden går for treigt. Jeg hater at verden går for fort. Jeg hater teit fornuft. Jeg hater baggasje folk bærer på. Jeg hater prinsipper.
Jeg hater å hate så mye

DagDraum

2010-02-14T01:46:00.000+01:00

Jeg venter igjen. På mandag. På kveld. På sommer. På bedre tider? Sjelen min fungerer igjen. Den er fremdeles litt ødelagt; men på en nyttig måte. For selv om ting er rare, uavklarte eller slitsomme; er alt likevel fint. Og jeg tar meg selv i å tenke at alt løser seg til sommeren. På finurlig vis vil alt fikses når vinteren går over. Ja. Jeg er veldig spent på hvordan dette vil foregå, eller hvordan løsningene ser ut. Men det er disse tankene jeg skal passe på, og holde fast på, helt til jeg vet bedre. Det er disse tankene som får sjelen til å fungere tålelig. Dette er trøsten jeg trenger for å lete fram igjen fotografen i meg, og gjøre noe konstruktivt med alt som har ødelagt sjelen gjennom årene.

Dagdrømming. Det er det jeg skal bedrive. Jeg skal grave og skisse og fotografere. Jeg skal ganske sikkert grine litt. Forbanne verden. Og være glad og fornøyd og flink. Jeg skal fortsette å gjøre alle de dumme tingene, og ro det bort med at det er research og ytterst nødvendig. Et eksperiment. Som når Carrie hadde sex uten følelser; akkurat som en mann. Jeg skal gjøre det jeg kan, mens jeg kan. Jeg skal ganske sikkert være redd. Så oppgitt. Og sliten. Jeg gleder meg til å begynne. Til å gjøre det. Og jeg gleder meg til jeg er ferdig. Da er det forresten snart sommer også. Jeg gleder meg til jeg kan ta på solbriller, møte de fine menneskene ute i sola, og tenke at alt har en løsning nå- at det ordnet seg tilslutt.

Lights og Regina <3

If you're still awake, open up the door

2010-02-07T16:15:00.001+01:00

Noen søndager skiller seg veldig fra de andre. Akkurat som denne. I dag er ny på en god måte. Rar; men god. Jeg fant igjen plassen min i vindueskarmen også etterhvert. De siste dagers alternativhet (er det et ord?), har utrolig nok roet hodet mitt. Senket det ned; tilbake der det skal være. Det fungerer omtrent som jeg vil det skal fungere. Og jeg har kanskje blitt litt glad i kunstoppgaven igjen. Book of Sketches har fått en fin setning i seg. Ordene er sursøte, eller mystiske, og de lager bilder til hodet mitt. Jeg puster igjen- endelig.

Take a minute

2010-02-06T01:36:00.000+01:00

Før

2010-01-28T23:22:00.000+01:00

Denne sangen sender meg rett tilbake til årene som forvirret fjortis. På en god måte. Det var på den tiden jeg sov i sovesofa på trass; og lå oppe halve natten og hørte på radio. Jeg hadde det lyseblå soverommet som alltid var kaldt; selv på sommeren. Fordi det lå på skyggesiden av huset. Rommet mitt hadde oldemorlampe, og oldemorstemning. På veggene hang teite plakater og noen slappe tegninger. Tregulvet hadde gul lakk som knirket. Det var forresten omtrent på den tiden fotografiet røsket tak i noe nederst i sjelen min. Litt som en hemmelig og fjern tanke. Jeg var på vent. Ventet på bedre tider. På fremtiden. Om natten svevde alle tankene oppe langs taket. Og jeg er ganske sikker på at jeg hadde en slags kjærlighetssorg.

Menneskene

2010-01-28T00:11:00.000+01:00

Jeg har en som ringer kun når han har noe om sitt eget liv å fortelle. Det er ofte. Noen ganger rekker han nesten ikke si 'hei' før referatet for dagen og morgendagen kommer. Problemer. Tanker. Hva han spiste til middag. Jeg begynner å bli sliten av å fungere som personlig dagbok.

Jeg har en som konstant har behov for å snakke om alle slitsomme tanker. Det er greit; for hun har det virkelig kjipt, men jeg ikke vet helt hvordan hjelpe. Nå har det blitt litt for mange slitsomme tanker; selv for meg. Jeg blir bekymret og trett. Og jeg savner henne jeg en gang ble kjent med. Det er litt ensomt her.

Jeg har en som er snill og fin og flink. Men han har så strenge prinsipper. Og han sier han trenger; men at jeg skal passe på at han ikke får det. Men litt er greit- vi kan ha litt. Jeg tror ikke noen av oss egentlig vet hvor mye 'litt' er. Og jeg er ganske sikker på at det er et stadig voksende begrep. Han glemte dessuten spørre om jeg kanskje trenger mer enn litt.

Jeg har en som ringer når det har gått for mange dager siden sist. Hun har satt seg fast, men kan ikke se det selv. Og jeg får ikke til å si det. Vi snakker ikke om noenting. Eller alt. Hun spør hvordan det går. Og hun svarer alltid fra distanse; sukker og sier 'jajah, det ordner seg sikkert'. I forsøk på å stoppe alt fra å skli vekk fra hverandre, fylles hvert felles minutt med lovnad og bortforklarende latter. Dette har ingen nytte. Hun vet det. Jeg vet det.

Jeg har meg. Jeg har mange egne tanker. Og andres tanker. Noen ganger blir jeg lei, og avbryter noens setning for å fortelle om tankene. For jeg har ingen dagbok. Ingen som ikke snakker. Ingen som alltid spør om jeg er enig. De sier jeg er litt frekk. De spør hvorfor jeg er agressiv. Jeg sier jeg trenger klem. De sier jeg trenger en tur på byen.

Ja?

2010-01-25T23:14:00.000+01:00

I dag skjedde det noe. Noe uvisst. Noe som stoppet meg fra å kutte hørselen når Australia inntar samtalen rundt bordet. Jeg fikk med meg alle planene og tankene og gledene. Vi så på bilder, og pekte på kartet. Jeg gikk hjem i en slags lykkerus. Andre sin lykkerus.

Jeg trengte å sove på de nye tankene i omtrent 5 minutter- så sendte jeg mailen. Skal virkelig de neste skrittene jeg tar, traske helt til andre siden av kloden?

Oisann

Running

2010-01-25T01:13:00.000+01:00

På fredag var vi på kjøretur igjen. Sørover. I lastebil. Det var kos. Han sa jeg trengte nye impulser.. og tok meg med på noe nytt . Men lastebil=pappa gjennom hele barndommen; så lastebildelen var kanskje ikke det nye- men definitivt en del jeg hadde savnet.

På turen fikk jeg høre om merkelige mennesker, hysteriske reisehistorier og strippeklubber som ikke var strippeklubber likevel. Raske biler, fine drinker og byer ingen har hørt om. Jeg lo. Så kom jeg til å tenke på mine reisehistorier. De er få, og lite imponerende i forhold. Jeg ble engang sjekket opp på flyet hjem fra Køben. Han var fra Hong Kong, og skulle til Norge for første gang. Jeg fikk nummeret hans til og med. Det er første gang jeg har sett stive dressmennesker fnise som småjenter. Men det stopper stort sett der. Jo, jeg kan forresten skryte (?) av å ha vært på strippeklubb en gang. Kun fordi den homofile og møøkkings vennen ville finne ut hvordan det var. Og så har jeg ikke mer å komme med. Jeg må jobbe med det.

På lørdag falt jeg litt utenfor, og endte opp alene på sofaen med Sigur Rós-dvd og brus med varme tendenser. Når det fantastiske, islandske tok slutt, kom folk hjem fra byen. Jeg fikk skjenn. Ble øm og vonbroten. Jeg måtte love å ikke sette meg fast hjemme. Han måtte love å ikke stikke fra meg. Etterpå ble alt gjemt bak sommer og finhet. Fine bilder fra gamle dager. Salgstriks. Jeg fant ut hvor neste sommers drømmefotoroadtrip går. Det ble søndagsmorgen før jeg kunne sove.

Takk

2010-01-21T13:11:00.001+01:00

''The Paralyzing Fear of Love''

''Till the End of time''

''The Dying Love''

Jeg fant Michael Maier, og husker kanskje bokprosjektideen min igjen. Og fint er det, for jeg har visst glemt hvordan man våkner når klokka skriker at jeg skal gå på skolen..så noe skolefornuftig bør skje hos meg i dag. Fyskam!

Ukedag igjen

2010-01-20T02:15:00.002+01:00

Hva skjer når alle har lyst, men ingen skal få? Å leke voksen er ikke så moro som man ofte tenker. Og fornuften vi snakker om er dritten over i-en.

Og hvor er alle de jeg hadde før? Jeg trenger..

Never Say Never

2010-01-17T17:38:00.000+01:00

I går var fin og rar og koselig. Bilturen var kos, og raskere enn man kunne tenke seg. Etterpå tok Seb og Walid meg med ut og ga meg middag. Tenkes. Så trasket vi byen helt til turistene mine nesten døde av det heftige været. Vi drakk kakao. Og øl. Og voldsgjestet Gard. Snart måtte franskgutta peiles tilbake til hotellet. Jeg måtte le.

På vei hjem lærte jeg betydningen av ''å utarte seg''. Det var langt og ensomt og kaldt; og jeg skulle bare innom og si 'hei'. Det ble sofa. Og pledd og film. Tre filmer. Kos. Klokka gikk og la seg. Den sto opp igjen et kvarter før jeg skrapte meg hjem. Jeg flirte litt da også.

Open your eyes

2010-01-15T00:00:00.000+01:00

Jeg så Vanilla Sky igjen, og kom på at det er en evighet siden sist jeg hørte på Sigur Rós. Så det var der jeg havnet i kveld; med hodet og sjelen brettet ut i Book of Sketches, mens islandske fløyelen fylte rommet. Bokprosjektet begynner kanskje å ta litt form. Jeg håper jeg kan; for jeg har så usannsynlig lyst til å klare.

I morgen skal jeg på roadtrip; bryte nye grenser i nordlige kretser. Håper kunsttema dukker opp på veien. Etterpå skal jeg guide franskmenn rundt i et frossent Trondheim; med endestasjon Blæst. Noen skal drikkes under bordet. Ja.

När det blir varma sommardar- kom ihåg mig då

2010-01-13T16:38:00.001+01:00

Hvorfor er det slik at noen er så flinke til å si hva jeg burde gjøre, men når jeg sier hva de burde gjøre, hagler det med unnskyldninger. Plaskingen med årene blir manisk. Hun sier ''såh..er dere sammen nå?'', jeg sier ''neeii,har du ikke hørt noe av det jeg forteller??''. Hun blir oppgitt, sier ''jammen du må sii det til ham! Overtal ham.''. Jeg tenker ''ja. Og du må komme deg bort fra den satans plassen, og begynne på alle drømmene jeg vet du har''. Men jeg sier det ikke. For jeg vet at da begynner det å hagle igjen, og paraplyen min er ødelagt.

Tror du kanskje ikke jeg har tenkt på alle mulige alternativer og løsninger? Eller at jeg ikke allerede jobber manisk med en slags plan om midlertidig beherskelse? Overlevelse? Jo. Men jeg har det ganske bra. Heller dette, enn ingenting overhode. Akkurat som at du sikkert har det ganske bra på plassen din. Men jeg vet også at noen ting kunne vært veldig mye bedre. Og at noen ting kunne vært enda mer teit. Jeg har tross alt fått en ny nær venn. En som tvinger meg vekk fra sofaen på late fridager- opp og ut. En som kjører meg rundt og viser fram byen. Han sier ''her er det supert for en shoot''. En som pirker, klager og mobber; uten at det egentlig er vondt ment. En som holder meg med selskap, selv når døgnrytmen er på det mest forvridde. En som klarer å passe på meg, uten at jeg får en trang til å rømme. Jeg har fått en flink halvdel, som i grunn ikke er min halvdel. Han vet at jeg vet at han vet at jeg vet. Håper du også kan vite det.

For snart er avstanden vår større enn den jeg sliter med her- i mitt prosjekt på min drøm. Det tror jeg hadde blitt verre enn alt.

Tror vi må ta den turen til Fiji snart.

Treig søndag

2010-01-10T20:24:00.000+01:00

I dag har vært en søndag som om sommeren ville vært en grå og regnfull dag. Alt går sakte; eller fort på feil måte. Det er liksom ikke så mye å ta seg til. Alle ideer har et tilhørende ''nei,men..''. Alle har sitt å bedrive. Ingen ringer. Ingen spør. Ingenting. Det eneste å se utenfor vinduet er et par regnfrakker og paraplyer som lusker forbi. I dag var det forresten bare en og annen polfarer å se. Og de småløp.
Man står opp seint. Spiser seint. Beveger seg seint. Jeg har flyttet inn i tightsen og den svære t-skjorta. Men har egentlig mest lyst på å pynte meg og drikke sjampis med fotomenneskene mine. Flaks at i morgen er siste feriedag

Om de lilla koppene, og venting

2010-01-07T23:38:00.003+01:00

Jeg er tilbake. Hjemme. Det er passe behagelig. Jeg er huslig. Tar inn posten. Lager middag. Vanner blomster. Jeg er ved godt mot selv om hodet gjør vondt, og bankkortet driter meg ut på butikken. Kofferten og bagen min står på gulvet med juleferien oppi enda. Jeg får egentlig ikke gjort så veldig mye annet enn å vente, og drikke te. Hvit te, som smaker som en blomsterbukett..eller en blomstereng om du vil. Jeg blir mild og sommerglad selv om det er minst 20 blå ute. Lørdag er ikke så langt unna, og godt er det. Jeg trenger at noen tar meg med ut av huset. Ja?

Så mens jeg venter på menneskene mine skal jeg drikke blomsterteen min fra nye, fine, lilla kopper, mens jeg gjenoppdager Vampire Weekend.

Fordi jeg ikke klarte bestemme hvilken jeg liker best. Begge får meg til å smile.

Tittelen jeg senere sensurerte fordi det tydeligvis er det 40% av befolkningen søker etter...

2010-01-03T00:18:00.001+01:00

Det har vært en hel evighet siden sist jeg blogga. Det har likevel skjedd minimalt på den evigheten. Dagen etter siste post; lille julaften, parkerte jeg ved doskåla. Der hang jeg et døgn. Etter det pirka jeg i ribba, og døde på sofaen. Vi pakka opp gaver, og jeg følte meg som en passe fyllesjuk. Kos. Jeg fikk objektiv, kaffekopper og parfyme.. sånn grovt sett. Etter at maten slutta å komme opp igjen, kjørte jeg like godt på med en saftig forkjølelseish og glemte begynne spise igjen. Jeg ligger på sofan ei uke i strekk, og sover dager i slengen. Det må ha irritert mamma grenseløst, for på de dagene fikk både min og hennes sjel så mange frynser og knuter at i dag smalt det nesten sammen til basketak. Pappa måtte stå mellom. Han er fortvilet. Arkan skriker. Jeg står med tekjelen i hånda og hyler om noen andre også vil ha te. Pappa lener seg over til mamma og spør om hun vil ha te. Hun sier nei. Nei, med furt på. Etterpå. Pappa snur seg til meg og sier at hun skal ha te etterpå. Etterpå. Jeg fnyser akkurat som på tv, og koker te nå. Så putter jeg Muse i ørene, og planlegger hvordan i helvete jeg skal få hele juleferien tilbake ned i kofferten slik at jeg kan fordufte. Evakuere området.

Og der, der har dere meg i omtrent nåtid. Jeg har fremdeles Matt og Dom og Chris i ørene. Jeg har bestemt at jeg skal hjem på mandag eller tirsdag. Ellers ihvertfall seinest onsdag, eller til helga. ÆSJ. Rosenkål, jeg hater rosenkål. Jeg kommer alltid på den barne-tv'n på nyttårsaften for da prøver pappa å tvinge i oss rosenkål. Om dukka Annie og bamsen jeg ikke husker hva heter. Han hater rosenkål. Jeg er enig. Pappa og mamma må alltid spise rosenkålen selv. Sikkert derfor vi kun serverer det på nyttårsaften. Mamma sa forresten god natt i sta. Ikke 'natta', men god natt med ropetegn bak. Nå kan jeg smile igjen uten fare for å få en sko i bakhodet.

Bra er det, for jeg kjenner meg nesten forelska med gutta i ørene. Jeg tenker på gleden jeg skal kjenne når jeg kommer hjem til byen min. Jeg tenker på alle menneskene jeg snart skal møte igjen; som det er bevist, jeg blir gal av å være foruten. Jeg tenker at jeg skal ha fest i heimen. Neste uke? Ja? Jeg tenker at jeg skal bruke natten på å skrible i Book of Sketches. Jeg tenker at jeg aldri kan ha ferie igjen av så alt for mange grunner. Og jeg tenker at jeg bare må ha med denne sangen, selv om jeg sikkert har postet den tusen ganger før og alle dere er dritt lei og hater Muse..men jeg er dritt lei og hatende selv, og trenger..Muselove? Ikkenektmegdetværsåsnill.

Hæppi nuujer, missåfi. Takk.

Tomme øyeblikk i feriehverdagen

2009-12-22T01:36:00.000+01:00

Jeg vet ikke helt hva å skrive, for jeg vet ikke helt hva å gjøre. Juleferie gjør noe med meg; jeg vet ikke hva. Jeg har lyst. Jeg har lov. Jeg har nesten tid. Jeg har definitivt vilje. Tror jeg. Jeg har en idé der et sted; for jeg vet den er der. Men jeg kan ikke se, føle eller skjønne den. Blyanten klarer ikke lage streker enda. Book of Sketches vil ikke. Nei.

Jeg er akkurat passe trøtt til å kunne sove til litt ut i februar. Men det går ikke. Senga er for kald. Hodet er krøllete. Avstanden er for stor. Snøen for tung. Skoene for glatte. Dessuten er jeg sulten.

Noe er litt for rart. Jeg stanger i veggen. Veggen er grå og har ujevnt lys. Kamera virker ikke. Fokusen er gåen. Det er passe uheldig. For de andre er her også, og de har papirfly med gåter. Og musikken lager flink stemning igjen. Poetisk. Multieksponering. Jeg vet ikke hva.

Når jeg ikke tenker i koder, lager jeg kjeks med perfekt kurve. Jeg pakker gaver. Kjører bil. Og rømmer. Det kunne vært mandag for 18 uker siden for alt jeg vet. Jeg tror noen jukser. Og jeg vil avsløre dem.

Jeg savner byen min, menneskene mine, problemene mine. Jeg savner kjøreturer midt på natten. Jeg savner at noen vet jeg har noe hemmelig. Jeg savner smilet, begrensningen, kaffekanner med ideer i, og det nye kapittelet. Jeg savner at man tar klem når man trenger klem.

Det er her, og det er der. Jeg vet ikke, men jeg skulle kanskje gjerne vært der?

Pakkepause

2009-12-19T03:19:00.001+01:00

Jeg kom på at jeg syns denne videoen er kjempesøt, og sangen er herlig <3

Sommeren er visst definitivt over

2009-12-15T17:08:00.000+01:00

Det har vært dagen derpå. Ikke min riktig nok; noen andre sin. Jeg hører klaging over vondt hode. Mitt hode gjør også vondt.. men det er ikke på grunn av ølen som ble konsumert i går. Ihvertfall ikke på grunn av ølen jeg ikke drakk i går. Nei. Jeg håper det gjør vondt, og jeg tenker at det er fortjent. Jeg sier det er fortjent. Unnskyld kastes over lave sko. Jeg sier fy skam på oppgitt måte, og vil kaste sko tilbake. Så er vi enige og uenige. Venner i det minste. Jo. Jeg tar på brillene mine, for det pleier hjelpe når hodet banker. Youtubevideoer skal visst gjøre ting litt bedre. Vi ror begge to. Så begynner det å snø og alt blir stille og hvitt.

Dette gjør bloggen min 200 innlegg stort. Innlegg nummer 200 skulle være fint og rosa akkurat som dagene etter mappen skulle være. Det er overraskende hvor feil man kan ta noen ganger. Besøk, søvnløse døgn og andres hangover sørger for bitter klagesang her. Kun fordi den som fortjener det bitre ikke hører etter, og dem som har så alt for lett for å få det bitre skal få slippe denne gangen..sort of.
Jeg er sulten..og trenger

Denne sangen var fin i dagtidlig

EDIT: Stine kommer med oppmuntrende videoer også. Jeg lo. Men pass på, pass på.. Hvis du er mindreårig, mann med litt rar angst eller har hjerteproblemer bør du ikke se. Sterk kost..litt bokstavelig. Ja

Venter på søvnen..og litt sånn

2009-12-14T22:07:00.001+01:00

Lene gjør døgnrytme: mappespesial

2009-12-14T06:18:00.001+01:00

04:46 har plutselig ikke besøk lenger..buh?
05:03 ferdig med å brenne dvd'er til mappa = ferdig?
05:07 mappe på senga, dvd'er i hånda..monteringsproblematikk
05:12 sliter fremdeles
05:15 feiger ut.. slenger dvd'ene i ei ledig lomme i mappa og tenker at det sikkert ordner seg i morgen..i dag..etterpå.
05:17 sitter i sofaen
05:18 slakt i sofaen.
05:19 blar gjennom alle kanalene på tv omtrent 3 ganger
05:20 dør litt
05:25 går rundt
05:29 blar flere kanaler
05:34 frokost?
05:45 er ikke så trøtt likevel
05:52 meeh..
06:03 selvpining: sikker på at alt i mappen er klart??
06:06 oi, jeg er visst snill. Takk
06:10 hmm..ja?
06:23 legger ting i bunker
06:29 wehey..når var jeg sist oppe så tidlig?
06:33 åååh! Nei.
06:35 Ramping <3
06:40 syns kanskje Alicia Keys ikke er så teit som tenkt.
06:42 syns Alicia Keys er dum og kjedlig og irriterende. Hore
06:44 spiser
06:46 blir mistenkelig når tv begynner å putte ord som 'breakfast' inn i programtitlene sine.
06:47 oppdager at klokka snart er 7
06:53 Lady Gaga på tv..hoho..*inspirert*
06:58 reklame er annerledes på denne tiden
07:07 musikkvideosjokkert
07:10 wtf?
07:16 haha..eminem
07:18 iverksett morgenrituale?

Mappejobbing: forsøk #2 og #3

2009-12-12T00:33:00.000+01:00

I går kveld var Stine og jeg flinke, skumle og litt ekle ute blant trærne og all frosten. Vi hadde med blitzen og kamera. Og fant ut at vi er enten et ganske bra team, eller et litt dårlig et. Stine er redd for mennesker og jeg er redd for mørket. Jeg er også redd for fossefall og vintervann. Stine falt gjennom isen en gang, og ble reddet av en ukjent..en hemmelig ukjent? Hun har en redningsmann hun ikke vet hvem er.
Vi prøvde ihvertfall ta bilder til frostutstillingen. Stine sto i hull med trær rundt. Vi hang IKEA-lenker i busker og teite trær. Og vi blitzet. Fy faen. På et tidspunkt måtte jeg skrike fordi blitzen og jeg så på hverandre samtidig. Jeg skreik fra Byåsen til Lade. Minst.

Etterpå vanket pizza, True Blood og ''redigering''. Ja, ''redigering''. Vi glemte å redigere. Noen av oss sovnet på sofaen. Jeg kikket på bilder fra gamledager, og jublet over Roxettevideoer på Svisj. Jeg endte opp med å bruke et bilde jeg tok på utflukt med min andre gode/ dårlige teamkompis. Meh..

I dag har jeg sovet tre ganger, spist tre ganger (tja, alt er relativ..jeg glemmer noen ganger stoppe mellom hver gang), og gjort et nærmest vellykket forsøk på å jobbe med mappen. Jeg endte her:

..jah, faktisk. Jeg har pepperkaker og melk til kveldsmat, og er ganske sikker på at det var nødvendig.

Mappejobbing: forsøk #1

2009-12-08T18:47:00.001+01:00

Jeg er egentlig fremdeles i crappy humør, og form. Blir stadig imponert over hvilke fantastiske tidspunkt som kan kombineres i livet mitt. Mappe og guffen forkjølelsesform. HoreSterk Reklame og juleutstilling. Mappe og juleutstilling. Lyst til å gjøre noe stort, og ikke nok tid. Uteblitt inspirasjon, og bilder som må taes. Trøblete sjeleliv, og all of the above.

Er jeg en idiotmagnet? Eller kanskje bare en idiot. Jeg har hittil klart å opparbeide meg en ganske grei liste over vanvittige situasjoner. Fra hemmelige brødrebesøk, til two-timing innad i vennegjengen (ååhjada), og rett over til 'se, men ikke røre'. Jeg vet ikke hva som er verst. Men jeg vet at denne gangen er alt egentlig veldig koslig, fint og ikke minst veldig ærlig... Men det er urettferdig. Så urettferdig. Jeg vet også at hvis ikke en drastisk forandring skjer snart, har jeg fått grått hår på et par år.

Men jeg fant ihvertfall julestemningen i natt. Sånn halvveis. Omsider. Jeg klarte ikke være sinna lenger. Han har nemlig den virkningen på meg. Kaller meg emo, og begynner å spørre ut om julegavetips. Jeg må le. I dag etter frokost fant jeg julemusikken også. Og pepperkakene. Ja jøss. Mappa som heter 'mappe09' har fått bilder i seg. Det begynner kanskje dra seg til etterhvert. Visst pokker.

Dilemma // 2. Kapittel

2009-12-07T22:40:00.000+01:00

Fordi i dag egentlig var en litt slitsom dag. Jeg har et dilemma som egentlig ikke er noe dilemma, men en teit situasjon. Sjebnen sitter et sted å roter i livet mitt..og han ler. Not fair.

Men så ble alt glemt en stund fordi noe stort ble enda større. Så nå er jeg glad og litt gal. Men både det som gjør meg glad, og det som gjør meg gal er visst hemmelig enda (Sårri, AK og Lissen, for at jeg nok en gang lager hemmelighetskremerier). Jeg lover likevel at dere tidsnok blir oppdatert. Alle skal få..sånn cirka. Stine og jeg er rampete om dagen. Dette blir stort. Større enn størst.

Og jeg trenger en klem...

Karmajobbing

2009-12-06T21:04:00.000+01:00

Det har vært dagen derpå igjen. Jeg har fått et mønster på slike dager. Jeg står opp tidligere enn nødvendig, slenger meg på sofaen, sjekker Facebook, og ser matprogrammer på Travel Channel. Så blir jeg skikkelig sulten; og etterpå skuffet over maten som fins i mitt skap kontra den på tv. Etterpå får jeg store tanker. Jeg grubler på ting som skal skje, og ting som har skjedd. Så må jeg flire litt når jeg tenker på gårsdagen. Den var full av latter og rampestreker. Jeg liker rampestreker. Håhåhå.
Så takk, flinke mennesker på Lade. Jeg trengte en litt rar fest før mappen kommer og tar meg. Takk for latter og fint smil. Takk for medmennelskelig kjekling og utdriting. Takk for veggklokka som gikk for fort og alltid ga en time ekstra. Og takk kjære Raymond, min partner in crime, for all bistand på gåturen hjem, og for å påpeke at jeg alltid har så jævlig føkkings glatte sko på (uten deg ville jeg vel fremdeles stått i bunnen av bakken og sklidd?).

Nå har det blitt kveld igjen. Jeg hører Lady Gaga fordi jeg er vill og gal. Alejandro og Telephone. Hun gir meg mange rare bilder. Apropos bilder så må jeg komme igang med den der utstillinga. Ja. Jeg skal gi hjorten i bildet mitt et nytt hjem.

Litt

2009-12-05T00:03:00.001+01:00

Det ble en 3.plass. Vi er visst ganske flinke. Derfor måtte vi opp fremst i salen. Foran alle. Frem med lanken og på med smilet. Jo. Jeg var litt redd. Spesielt når jeg ikke klarte finne noe særlig å fundere på der framme. Eller, ingenting annet enn å tenke på angsten. Angsten over at jeg i stundens hete presterte å sende en sms til en gammel flamme. Åneij. I frustrasjon over at jeg ikke fikk vært med på Regina Spektor-konsert, og i iver etter å promotere utstillingen vår, sendte jeg en invitasjon med bitter undertone. Tid og sted. Et lite sekund hatet jeg Lg, men så måtte Mål og mening, that's us, fram og være fornøyde med tredjeplass.Jeg håper han ikke vet hvor Torget er. Jeg håper han ikke tør komme fordi jeg er bitter. Jeg håper han har byttet nummer.

Jeg må youtube-hore litt fordi jeg trenger. Drømmemannen må være smilende og snill og saklig. Han kan godt ha fin dialekt og tatoveringer. Han må få meg til å le. Han skal ikke reise til Australia i nærmeste framtid. Han kjører muligens motosykkel, og er snill onkel. Han må like å reise; og kan være både spontan og huslig. Han må like musikk; være kreativ, handy og ærlig.
Han må kunne passe på meg uten at jeg blir sint og gal.

Pretend

2009-12-01T21:10:00.000+01:00

Det har bare vært en slik dag. Faktisk; en slik uke. Gruppa vår er fin på utsiden, men råtten under overflaten. Bare tanken på prosjektet får det til å koke i hodet. Sjelen dør litt hver dag. Bildene våre. Alle 40 bildene; som forøvrig ble tatt på litt under tre timer (som ifølge de andre var rimelig god tid...wtf) er redigert, masket, croppet, lagret, illustrert, croppet på nytt, lagret, forstørret, masket på ny..osv. De er i mine øyne helt ødelagte. Og det kun fordi noen mennesker ikke ser ut til å kunne jobben sin godt nok til å klare se litt framover. Ordre om endringer hagler over AK og meg sine arme sjeler. Ordre som i all enkelhet enten handler om å gjøre endringer vi ville gjøre fra starten av, endringer helt bak mål, eller endringer for å rette på endringene helt bak mål (=gjøre bildene slik de var i går). Fy faen.

Ethvert forsøk på å gjøre opprør eller ha meninger blir blankt avslått, nedslått; stengt. Med nok sinne til å kaste meg i gulvet og grine, blir jeg alltid satt på plass. Plassert på en stol og stirret i senk, som en halvrebelsk tenåring uten nok å si her i verden til å kunne stå mot en voksenperson. Det bare er sånn. Den som får kalle seg voksen og leder får bestemme og manipulere alt han vil; selv om kunnskapen ikke er der og alt blir bak mål.

Derfor hater jeg veldig om dagen. Jeg hater sjebnen. Jeg hater at land ligger der de ligger. Jeg hater at forrige lørdag gikk over. Jeg hater at dette prosjektet eksisterer. Jeg hater at alt som er teit fyller hodet mitt; og skviser ut det jeg egentlig vil tenke på. Jeg hater at jeg må savne menneskene mine (du og dere veit nok hvem dere er). Jeg hater at jeg egentlig trenger det der smilet. Jeg hater penger, studiorot, urettferdighet, minnebrikker, døgnrytme, dvd-spilleren min og fornuftighet.

Og ikke minst hater jeg at det er 1. desember og alt jeg kan tenke om denne dagen er at husleien skal betales. Hvor ble det av julestemningen?
Jeg klamrer meg til all positiv musikk i verden, og håper det kan gjøre den (egentlig) ganske rosa tilværelsen min mer permanent. Jeg gleder meg til jeg skal reddes litt senere i uka. Takk, du.

Face up

2009-11-29T18:18:00.000+01:00

I dag har jeg ligget i sofaen og kikket på månen mellom gardinene mine. Månen gikk aldri å la seg. Det gjorde for så vidt nesten ikke jeg heller. For i går tok aldri slutt. I går. Ja. I går holdt hardt. Og rommet minst to og en halv dag. Etter å ha slitt Sterk Reklame sånn omtrentlig ferdig, hastet jeg hjem for å spise. Så hastet jeg innom Stine, før vi inntok Spektrum. Ja! Det var her alt det flotte, fine begynte. Konserten var fantastisk. Musikken, folkene, stemningen (takk, Stine!). Seinere sank vi ned i slappe takter på Blæst. Stine mente det var fantastisk..liksom litt Eat The Rich-festivalstemning. Enig. Vi rakk egentlig nesten ikke konkludere, før et deja-vu slo oss i bakken. LærerErlend..say no more. Dette toppet likevel ikke kvelden. For der..plutselig. Vi oppdaget at vi var deltagere på samme fest som Stines helt- tidligere nevnte konsertholder. Heldig. Stine snakket med Lars Winnerbäck. Så hutret vi oss til Rosendal. Resten av kvelden ble en fin blanding av Stine høy på lykke (oh), hjemmelaget rødvin (OH!), latter, sprittusjing (meh), svadasamtaler, vulgære fotofolk, fine smil (ja) og ganske koslige overraskelser.

Så..i dag. På sofaen, nedøst av ærlige og oppriktige ord og tanker, måtte Lasse (igjen takk, Stine!) komme på besøk. Han satte strek under. Sløyfe rundt alt. Rundt alle bitene som ble satt på plass, og alle de nye som ble med på kjøpet. Joda.

Kjære AK og Lissen

2009-11-25T21:20:00.000+01:00

Jeg liker dere. Jeg liker at dere passer på. Jeg liker at dere er mistenksomme. Men jeg blir litt redd også noen ganger. For jeg rødmer visst. Like rød som stroppen min, sier AK. Men jeg kan ikke noe for det. For noen ganger vet jeg ikke selv hvorfor jeg blir rød. Noen ganger vet jeg heller ikke at jeg er rød (og at noen utbryter: jeg syns du skiftet litt farge her nå!, hjelper..eh..aldri)

Derfor vil jeg bare si, jenter: hahaha..jeg vet nok noe dere ikke vet. Men jeg sier ikke at det er det dere tror dere tenker dere har sett. Og jeg tenker at det er grunnen til dagens jævlig uventede fargeskifte. Nemlig.

Men takk likevel. Jeg kan godt slå meg sammen med dere. For jeg liker å smile tilsynelatende uten grunn; og jeg liker de små gledene i hverdagen.

Jeg er litt ekstra glad bare. Ja.

Om å holde på ting

2009-11-24T17:05:00.001+01:00

Det er visst ganske vanlig, sier de. Holde pusten. Holde meninger for seg selv. Holde på hatten? Holde latter inne. Holde (noen) tanker for seg selv. Sistnevnte har det visst blitt litt mye av i det siste. Og det ser ut til å bre mer om seg fremover. Stakkars sjelen min.

Vi startet Sterk Reklame i dag. Hurra? Det lager påler i hodet mitt, og gjør meg sprekkfull av latter. Til forskjell fra humørsyke fotomennesker, ler nemlig ikke reklamemenneskene særlig mye. Ihvertfall ikke av tørre, skråvitser fra plommekjekke fotospirer. Det er visst heller ikke vanlig å le når noen sier noe feil; eller fortære sjokoladepudding og kaffe under idémøter. Oisann. Man lever og lærer? Jeg tipper de hadde litt lyst på å slå..eller nei, fike oss opp. Grålapp og smekk på lanken.

Men det er litt greit- kanskje. AK og jeg kan være dem som har elendig humor og som bare tar bilder. Vi er stolfyll. Bilder man henger på veggen for å justere akustikken i rommet. Dråpene som bare fyller begeret litt mer. Vi sier ''Ja. Ja. Ikke''. Men som hevn planlegger vi dramatiske bilder av reklamemennesker som river og lugger og biter og klorer og skriker. Håhåhå. Vi sier ''da...DA!!''. Selvfølgelig er dette veldig forutsatt at ideen blir plukket ut. Herlig. Neste fredag, KOM! 3. desember kom, og kjør fort forbi.

Sterk Reklame pakker inn hjernen min..som stygt julepapir. Og jeg kjenner det river i sjelen. Hodet mitt er alt for travelt til å stoppe å plukke opp dette (føkkings) prosjektet! Jeg vil tenke flinke tanker. Store, fine tanker med glitter. Tanker om det som skal skje; og om det man skulle ønske kunne skje.. og tanker om drømmemannen..eh?

Lights synger:
I'm not yours, and you're not mine
But we can sit and pass the time
No fighting wars, no ringing chimes,
We're just feeling fine.

This is where we're supposed to be
Sitting by a broken tree
No tragedy, no poetry
Just staring at the sky

I could wait a thousand hours
Stay the same in sun and showers
Pick apart a hundred flowers
Just to be quiet
Tell me when you feel ready
I'm the one, there's not too many
Hold my hand to keep me steady
Just to be quiet
With you

I like it here beside you dear
You're even more than you appear
And in the clouds my head is clear
Every time you say hello

So here's my heart, and here's my mouth
And I can't help if things come out
'Cause there are words I want to shout
But maybe I'll stay low

En veldig strålende mann sier til meg at man egentlig ikke er flink før man klarer ta bilde av følelser. Jeg skal ta dette bildet nå en dag om ikke for lenge..jeg trenger litt bistand.
EDIT: hahaha..jeg oppdaget akkurat. Sangen heter 'Quiet' (uten at det faktisk hadde noe med innholdet i bloggen å gjøre)...ååh,kjære. Si fra hvis noen finner humoren min..

Hurralørdag

2009-11-23T01:01:00.001+01:00

AK hadde mange gjester. De lagde køer, og sang. Og lagde danseopptøyer med påfølgende allsang. Jeg må innrømme..jeg ble litt redd noen ganger. Men det var superkoselig. AK har flinke venner.
Plutselig skulle vi på byen. Og plutselig var vi en liten gjeng på gåtur. Utbrytergruppe. Det er alltid interessant å gå på byen med gutta. Spesielt når hele gjengen har vært på vors av slike dimensjoner, og velger ta med en flaske rødvin på vandreturen bort til Pair a' dice. Faktisk gikk det fint ganske lenge. Det ble spontandans til gatemusikantmusikk og karatesparkbrifing. Midtveis mistet vi to deltagere, og plukket opp en ny. Han lurte på om vi var på vei hjem for å ha sex. Vi mente at det ikke var målet, og at det uansett ville bety at vi gikk i feil retning (østbyen is da shit). Det var i disse vendingene det ble veldig hipt å bære Lene ut på skøytabana for å se hva som skjedde. Hva skjedde? Jo, det var jævlig glatt. Og jeg fikk tyn fordi de ikke klarte slenge meg over skuldra. Vel montert på Pair a' dice (og etter å mistet han nye, og funnet igjen en av de opprinnelige medlemmene) fant vi oss selv i selveste modellparadis. Fantastisk mange herlige og typete mennesker. Hurra! Jeg lover jeg skal hit å smiske modeller ved en senere anledning.

Og siden blogger nekter å laste opp bilder i kveld, blir det youtubehoring istedet:

Ææh..flinke hender..heh

Bedre dager

2009-11-21T15:40:00.000+01:00

Lørdag morgen er nesten alltid herlig. Denne er inget unntak. Ikke engang fravær av dagslys eller en noe truende hodepine kan ødelegge dagen. Nei. For Keane og jeg har fridagdate igjen. Det har vært alt for lenge siden sist. Dessuten sluttet gårsdagen med koselig kinobesøk og se-på-location/lade-bilbatteriet-kjøretur..og senere i kveld skal jo AK feires. HURRAH!

Ja, og? Jo (jeg har funnet igjen tekstene mine <3)

Planer

2009-11-16T15:36:00.003+01:00

Jeg starter uken med Stinetelefon. Hun trenger å besøke. Vi spiser frokost, drikker kaffe, surfer meningsløse ting, klager, rotter oss sammen mot verden og tema 13, og er generelt litt for mye fortvilte. Men midt mellom alt det håpløse, vokser store planer seg enda større. De blir enkle, effektive og geniale. Ganske snart er de klare til å ta over verden. Iverksett operasjon: verdensherredømme? Joda. Må bare bli ferdig med reklametema først. Må bare. Snart. Først.

Kjære Sølve Sundsbø

2009-11-15T00:58:00.000+01:00

..hjertet mitt får knuter. Du lager så veldig vakkert og gladtrist.

Vær snill å ta meg med opp, og litt fram?

Fint- fremdeles

2009-11-07T23:26:00.001+01:00

Everythingsright <3

Fint.

2009-11-05T00:19:00.000+01:00

Det har vært en god dag, selv om den egentlig begynte litt for tidlig og var litt for kjølig. Det gikk greit likevel. Vi hadde en passe skummel og opplysende time med Eva, og en greit traurigkomisk time med Jørn. Stine kom plutselig fra pausen med to kopper kakaokaffedrikkeish. Kos! Jeg hadde tid til å spise også, i dag. Praktisk. I en annen pause fikk jeg plutselig, og ganske uoppfordret, en klem. Heldig! Etterpå måtte jeg hoppe..for den nye tatoveringen til Raymond var akkurat så fin. Jeg trenger?

Dessuten har nervene mine landet igjen etter en trabasiøs tema 12-avslutning. Nice. Etterhvert har jeg sovet alle timene jeg ikke sov forrige uke også. Og vips, leiligheten har fått litt omsorg. Den er ren og pen. Flink.

I morgen har vi fri. ''Fri''. Jeg tror Stine og jeg skal være flittige...og/eller drikke kaffe.

Teser(ish) til uken:
- drite i å være så jævlig forbanna på alt. Til og med horoskopet (wtf?) mitt sier det er bortkastet energi.
- husk å spise?
- elsk Muse, Keane, tatoveringer..og alt annet som er verdt å elske
- fortsett å vær rar..på den der måten
- skaff flere klemmer?

Tilsutt: ELSK<3....(jeg trenger å ha tatt slike bilder snart..heh)

Holiday in my head

2009-10-24T13:35:00.000+02:00

Lavmål. Leiligheten min. Stakkars. Den er forsømt, og litt misbrukt. Den er så forferdelig uryddig. Faen. Sofabordet har funksjon som skrive/databord, nattbord, plass for ting jeg ikke vet hvor jeg skal legge, samt at det nå helt nylig også ble litt systue her. Sofaen er full. Den har puter og pledd. Og meg. Sengen er bare en stor haug av herlighet. Gardinene over ovnen er lagt opp med sikkerhetsnåler. Kun fordi jeg er kald og lat. På kjøkkenbordet står Lotte og vaniljelysene. At hun fortsatt lever er litt for utrolig. Vaskemaskinen min har jeg ikke sett på lenge. Men det er en vanvittig haug med klær der hun pleide stå. Telefonkatalogen ligger i gangen. Rett innenfor døra. Med plastikken inntakt. På gulvet rundt omkring ligger slappe ballonger, kamerabager og skolekataloger. I luften henger frustrasjon og bittesmå biter fra tema12.

Etterpå får jeg kanskje besøk. Jeg burde rydde. Men det er for kaldt her enda. Det er nødvendig å vente til ovnen har fått gjort sin nytte. Snart er det november også. Jeg burde virkelig skrive tematanker i boka mi. Spesielt siden mandag skal bli den store sanke slaver og modeller blant førstisene-dagen. Jørn lovte å hjelpe meg overbevise dem om at det blir superlærerikt og spenstig. Aij.

Og tilslutt..buuuh til youtube som ikke lot meg få legge videoen til denne sangen i bloggen min. SØKKERS!

Bah..

2009-10-18T22:54:00.000+02:00

Fordi jeg er i ferd med å gå på veggen. Fire dager uten alt for mye kontakt med verden utenfor, er fire dager for mye. Fire dager med feberdunk og tett hjerne er også mer enn nok. Spesielt når jeg av hele mitt hjerte skulle ønske jeg heller kunne løpt mellom butikker, symaskin, locations, pc og kamera. Føkk

2009-10-12T02:53:00.000+02:00

Og gratulerer med dagen, NINA! HurraHurraHurra <3

You give me the most gorgeous sleep

2009-10-12T02:08:00.002+02:00

Jeg er på gli. På god gli. Inspirasjonen og kreativiteten jobber endelig sammen, og vi kjører på høygir. Livet blir bare mye bedre når man klarer slippe litt tak. La noen ting seile sin egen sjø. Det er jo virkelig logisk; en eventuell heftelse i hverdagen bør være rimelig verdt det. Dessuten har man uansett ikke mye å stille opp med mot sjebnen. Ja, jeg er en av dem. Ting skjer, og ikke, av en grunn. Derfor, mens jeg venter, skal jeg være flittig og bli flink fotograf. Ja.

I dag var jeg og Escort ute på nye eventyr igjen. Joda. Jeg hadde virkelig glemt hvor mye jeg liker å kjøre rundt med ham. Escort er rød og fin og rask. Når vi er på tur får jeg ha musikken og tankene mine i fred. Jeg har savnet det. Og det var sammen med han i dag at jeg kom på gli. Jeg ble fatal. Ting ble bestemt. Planer ble lagt. Det ble sluttet fred. Temaoppgaven min ble plantet..eller født? Jeg skal til Dublin. Tema 12 må kicke ass. De eneste mennene jeg skal vente på, er de grønne øverst på gatestolpene. Jeg skal begynne å være snill, for det er snart jul. Det skal sys med symaskin. Nevnte jeg at motetema skal rule?

I oktober må Læne:
- høre bare utvalgt musikk
- henge med de riktige menneskene
- ikke glemme å puste, sove, spise
- jevnlig skaffe input på inspirasjonssiden
- snuble kun hvis det er over kjækk mann som smiler og lukter fint
- bli rik
- skaffe syerskeskills
- holde kjeft om ideen sin
- slå i stedet for å samle sinte tanker
- lure noen til å være prøvedukke/bæreperson/vaskehjelp/slave for seg i bytte mot..en klem?
- passe på at mannen er grønn før hun går

Joda, dette skal gå bra

Seems like the more you grow, the more time you spend alone. Before you know it you end up perfectly on your own

2009-10-07T20:57:00.001+02:00

Jeg er nedslått. Utslått. Eller kanskje inne på noe. Tema 11 er levert, og jeg sitter igjen med en halvguffen følelse. Bildene er sånn passe. Jeg vet ikke. Orker ikke fundere mer på det heller. For jeg fryser. Sjelen er ensom og frossen. Og trøtt. Høst sucks. Vi har begynt på måned nummer to med konstant, søkkvått og iskaldt regn. Plutselig er det naturlig, og nødvendig, å sove bort halvparten av døgnet. Den andre halvparten bare går man der. Skraper rundt, og er manisk og desperat. Joda. Men man skal ikke klage. Den som sover synder ikke, hetes det. Og den som sover kan lage fine drømmer. Jeg liker det. Drømmer. Alternative sannheter er fint.
På en annen side. Den som sover, går glipp av så alt for mye. Og jeg har egentlig ikke tid til å sove. For alternative sannheter veier aldri opp mot faktiske sannheter. Eller ihvertfall ikke mot dem av det fine slaget. Jeg ønsker meg en fin, ekte sannhet nå. Og mine kalkulasjoner sier en slik ikke blir kastet på meg. Spesielt ikke mens jeg ligger på magen under et teppe på sofaen med hodet fullt av musikk og fine drømmer.

Men i kveld skal jeg drite i alt det der. Den ene av to kvelder med frihet, før neste tema tar oss. Jeg har tv, film, is, ekstra pledd for å unngå frostskade, urtete, Facebook, en støvsuger som streiker (hah!), fine tanker, finere drømmer, musikk, nesten ingen oppvask, visne ballonger..okay, jeg mistet tråden. Poenget er forutsetningene for en seriøs koseaften er på plass. Og at jeg har alt jeg trenger (vel..nesten..) innenfor en radius på to skritt. Såeh..there you go. Jeg ser Simpsons, og smiler til VG-reklamen.

Fordi albumet og tekstene er elsk!

Søndag

2009-10-04T13:44:00.000+02:00

Jeg både elsker og hater søndager. Stort sett elsker. Spesielt når jeg gjør ferdig fylla på fredag. Da blir det alltid lang og nammetastisk frokost litt sånn rundt 12 på søndagen. Etterpå spiller jeg musikk- høyt. Litt fordi musikk høres bedre ut med høy lyd. Litt fordi da hører jeg nesten ikke mine egne tanker. Men mest for å vekke fyllenervene til naboene. Jeg tror kanskje de sliter hver søndag.

På fredag hadde vi fotorølp på skolen med førstisene igjen. Det tok av. Jeg tok av..litt. Jeg måtte på butikken å handle mer øl, midt i vorset. Vi spilte kort. Alle ropte. Jeg skrek til John Vincent fordi han klagde på mine dj-kunnskaper. Aino lo. Alle lo. Jens gikk over meg ved alt for mange anledninger. AK tvangsdanset. Terje kjente meg ikke igjen fordi permanentkrøllene mine var borte. Gard veltet øl. Plutselig mistet alle forstanden og gikk på Crash..WTF? Gard, Terje og jeg evakuerte. Vi landet på Fru Lundgren. På vei hjem ble jeg paranoid, og trodde alle fulgte etter meg. De tenkte sikkert akkurat det samme..

Nå hører jeg Keane. Tom synger "for a moment your eyes open and you know all the things I ever wanted you to know". Jeg funderer. Håper det er tilfellet for meg også; at jeg kan si det altså. På en annen side; kanskje ikke. Det ville muligens vært kritisk?

"Cos when your back's against the wall
That's when you show no fear at all
And when you're running out of time
That's when you hitch your star to mine
We won't be leaving by the same road that we came by"

Jeg liker det bedre. Mer sant. Mindre kritisk. Eller mer?

Har nesten garantert posta den her før.. Men jeg likerliker den! <3

Jegharingenfantasiigjentilåfinnepåentittel

2009-09-30T23:36:00.000+02:00

Jeg er tankefull. Men bare sånn egentlig. For nå er alt godt gjemt blant temahardkjør og klær som henger på tørkestativet og ble tørre for en halv uke siden. Så selv om utsiden er stresset, desperat og halvinspirert; og innsiden er humørsyk og distré, vet jeg at de er der et sted. Fine tankene. De stikker fram en gang iblant. Og noen ganger, rett før jeg må skrike til eller slå noen, henter jeg dem fram. Og vips, uheldig situasjon unngått.

I dag var vi fem stk. på skolen. Så ble vi seks. Etter å ha begynt og avsluttet med pause satte vi oss i sofaen. Vi spiste popcorn og hadde pledd. Før skolen var jeg i studio og lagde heliumballonger uten helium. Jeg måtte nesten finne noen å slå. Og jeg er ganske sikker på at det må finnes et studiospøkelse. På vei ned til time møtte jeg de fine tankene.
Vi hadde photoshoptime også; etter en halv dag med pause. Plutselig hadde vi nesten 50% oppmøte, og vi snakket blendingmuuds..eh..møuds..eh? Jørn kommer med kaffe, men fikk ingen driks. Han gir også Stine skyld for all elendighet i dagens time. Stine er foresten blitt robba for 60 kroner, og fått ommøblert lommebok. Kritiske tider. Etterpå fikk vi se Jørn sin fantastisk video fra photoshopkurs. Det må jeg si. Nerdefaktor dratt enda lengre. Men jeg undres.. Hvorfor bruker ikke slike folk, som er photoshopråskinn, kortkommandoer? Jeg blir litt gal, og får lyst til å skrike. VÆR SÅ SNILL, ikke meneyenneeiii! Føkk altså.

Joda. Så i mangel på avslutning og nedoverkurve fyrer jeg på youtubevideo..vuhu!
Ny Keanesang <3

Lilas

2009-09-27T13:43:00.002+02:00

Jeg har nådd punktet igjen. Det, egentlig, ganske selvdestruktive punktet. Dit jeg av en eller annen forskrudd grunn nesten alltid trenger dra for å ro i havn en temaoppgave med anledning for seriøs kreativ utfoldelse og Læneinput. Vi snakker døgnrytmer så til de grader på styr. En hel timeplan bestående av halvpåbegynte prosjekter. En forsømt leilighet. Manisk oppleting etter musikk med riktig tekst og stemning. Og et ganske intenst forhold til Book of Sketches.
Google blir presset til bristepunktet (og av en eller annen grunn er det som regel slik det ender):

Fotografen er Kristian Schuller. Melis og forferdelse! Jeg tror jeg elsker ham

Jeg har alltid hatt angst for lilla, men som fotograf har jeg problemer med å unngå fargen. Hvorfor?

I tillegg er det andre ting i livet mitt som, vel, lever sitt eget liv. Det er spennende, kritisk og vanligvis mer enn nok til å psyke meg ut. Egentig er komboen forvirret sinnstilstand + trøstemusikk nok til å knekke meg. Eller- rettelse, en regnfull dag kan være nok. Men akkurat nå går det greit. Jeg løper i tematåke. Fargerik tåke. Lilla, faktisk.

EDIT: Håhå..klarte ikke på noen som helst måte å unngå denne sangen til akkurat dette bloginnlegget.. Rock on, slintrer! WUHO!

De bedre dagene

2009-09-25T22:15:00.000+02:00

Å lære noe nytt. Nesten sovne bak sekken. Ha fine mennesker rundt seg. Le masse. Smile enda mer. Glede seg. Være snill. Gi kos på armen og snakke hurrastemning. Glemme å se på klokka. Snakke alt for mye dritt. Drikke kaffe. Tenke finfine tanker. Bli minnet på at man gleder seg-igjen. Være akkurat passe likegyldig. Kjenne at det er likefør man er kreativ nok til å lage ideer i boka.

Det er det som gjør en god dag.

Jeg skal avslutte min med te, sofa og brev til Sarah (okå,mail...men brev til USA høres finere ut..)

Denne fordi den er koselig og fin. Og jeg må smile.. selv om hun er en stalkerish?

Litt sånn'ær

2009-09-24T01:30:00.002+02:00

FAEN!

2009-09-23T13:05:00.000+02:00

Det er alt jeg har i hodet mitt i dag. Akkurat nå. Jeg vil kræsje busser, blåse vekk hus og skrike. Hele verden er i sakte film i dag. Eller for fort. Samme faen. Morgenen er alt for tidlig. Bussen for treig. Bussjåføren for vennlig. Optikere for idiotiske. Fem linser er ubrukelig. Sjebnen lager usannsynlige, men fantastiske sammentreff på feil dag. Mennesker smiler likevel for søtt, og forsvinner for fort. Mamma snakker for mye. Telefonen er tosk. Kommuneansatte bruker telefonen til pynt. Eller brevvekt. Himmelen og bakken striregner på meg. Menn stirrer på sinnapiker. Butikken er iskald og trang. Bussen hjem lukter våte, antikke mennesker. Jævler. Slutt å legge idiotpost og reklame på dørmatta mi! Oppvasken er der fortsatt. Klesvasken også. Ekstrabilletter overalt, bare ikke i Oslo. Facebook har seriøse problemer. Youtube bruker plutselig latterlig mye tid på å laste video. Internett er foresten latterlig treigt. Bror sier 'væt itte'. Det fins ikke høy nok lyd i høytalerene mine. Ikke sinna nok musikk. Maten min er teit. Kroppen min fryser. Og er trøtt. Føkk.

Fordi jeg trenger mitt youtube-skudd. Og takk AK for fine kosepåvideoen. Jeg ble litt glad.

Floccinaucinihilipilification

2009-09-23T02:05:00.000+02:00

FLOCCINAUCINIHILIPILIFICATION/flɒksɪˌnɔːsɪˌnɪhɪlɪˌpɪlɪfɪˌkeɪʃn/: The action or habit of judging something to be worthless.

Fordi jeg trenger..

Null stress..

2009-09-19T23:49:00.004+02:00

Jeg har det ganske finfint i kveld. Det har vært en flink dagen derpå. En kjempekos dagen derpå. Og i går var en super kveld. Jeg hadde tre bilder på kameraet mitt da jeg våknet i dag. Simpelt og enkelt. Ingen angst. Ingen skam. Fredagen så litt slik ut (det var ihvertfall det eneste kameraet mitt fikk se):

I kveld hører jeg Pink Floyd; og er ganske fornøyd med det. Pink Floyd gjør mye, nesten alt, bra igjen. Det gjør ingenting at det er gal fest utenfor vinduet mitt. At jeg bare fikk sett begynnelsen og slutten på den veldig spennende filmen. Det gjør ingenting at verden har en hel del irritasjonmomenter i seg. Eller at tankene mine er viltre og feilplasserte.

Jeg har likevel samlet meg nok til å besøke Google. Gi meg vel brukt interiør. Google viser gamle glassvaser og symboler. Ikke helt der, altså.

Men det er greit. Bare lov å gi meg en fin idé i morgen..

OhWhåttehell!?

2009-09-16T19:26:00.001+02:00

NÅR skjedde det? Nøyaktig når var det jeg glemte å huske hvilken forferdelig viktig dag den 14. var? OH NOES!
Dypt inne i slækkemodus foran tv'n oppdaget jeg hva som hadde skjedd. I DAG. Det er to dager på overskudd. Jeg døde litt over min egen oppgitthet og fraværenhet. Etterpå døde jeg nesten helt fordi albumet er det mest geniale jeg har hørt på alt for lenge.

Nå er jeg ufattelig inspirert og gira..bare synd vi har feil tema..

Minst..

2009-09-15T23:55:00.001+02:00

Foto fra We<3It

Turn me on

2009-09-14T23:58:00.001+02:00

Jeg tenker noen ganger at jeg tenker for mye. Tenker, grubler, planlegger og overanalyserer. Overanalyserer med strek under, egentlig. Det blir noen ganger for mye for hodet mitt. Og for kroppen. Tankene jeg liker og ønsker å tenke, gjennomsyrer sjelen min. Det tar over kontrollen; og vips er jeg manisk tenkende og planleggende. Det er ganske koselig; men også ganske slitsomt. Jeg blir litt mer distré. Litt mer fraværende. Noen ganger glemmer jeg til og med å være sulten. Jeg glemmer søvn. Det blir greit å stå opp om morgenen. Jeg blir ivrig og rastløs.

Man regner nesten med, eller håper ihvertfall virkelig, at uka blir fin når mandagen starter med Norah Jones. Det er lyse utsikter. Solen skinner. Temaoppgaven er ganske så bra. Og folk er ekstra fine.

Joda, uka smiler ihvertfall hittil..Jeg smiler.

Neida, kommer ikke unna youtube nå heller. I'm støkk

Back in the day

2009-09-13T02:43:00.000+02:00

Jeg seiler videre på retromimrebølgen min. Sliten lørdagskveld for seg selv er fin sånn sett. Ingen maser. Ingen naboer er hjemme, altså kan lydnivået nå nye høyder. Jeg liker det.
Jeg kom over sangene som er barndommen min i et nøtteskall. Jeg mener virkelig. De er barndommen min. Aah, lykken ved å være førstefødt og ha unge foreldre.

Nettopp

2009-09-10T23:12:00.000+02:00

Andre dager, derimot, er lange og treige på den usansynlig langsomme og kjedelige måten. I dag, og i kveld er en ganske stor evighet. Helt uten store begivenheter. Ingenting på tv. Ingenting i hodet. Ingenting nytt i Book of Sketches. Ingenting utenfor vinduet.
Dette resulterer alltid i meningsløs sørfing på nettet. I kveld: 80-tallet!

Akk, hvorfor kunne man ikke vært født omtrent 15 år tidligere..minst

Neida, White Lies er ikke veldig 80 talls. De bare veier opp, og lager punktum. Fordi de er tøffest og best. Nettopp! *sukk*

Somedays

2009-09-09T13:42:00.000+02:00

Noen dager ligner ikke de andre i det hele tatt. Fordi de er eksepsjonelt kjipe, skrullete eller stressende. Men noen dager er bare ekstra 'okei'. Ikke supre eller geniale. Bare veldig okei. I dag er en slik dag. Den startet tidlig, og hadde kaffe og frokost med pledd i sofaen. Klokka 12 lagde den punktum på tema 10. Hurra! Så vasket den klær, og ryddet. Helt frivillig. Uten å klage. Den syns radio har mye fint å si også. Og den skrive hele livet mitt ned i den fantastiske kalenderboka mi. Timeplan. Frister. Regninger. Møter. Rølping. Klokkeslett. Den setter verden i perspektiv. Sprer all bitterhet utover i små, og håndterlige porsjoner. Bortsett fra 10.oktober. Den har hjerte på seg. Nesten tåre i margen. Tror jeg skal sove forbi den dagen.

På slike dager liker jeg tregheten nettopp slike dager har. Dagen tar opp en hel liten evighet, og man får gjort det aller meste av det man har tenkt man skulle ha gjort. Trenger ikke engang stresse for å rekke det. Jeg liker den flinke følelsen man får. Det ufattelige tålmodet som plutselig fyller en. At verden der ute kan mase alt den vil. Storme alt den vil. Hyle alt den vil. Her inne er det sakte, og det finnes pledd og alt fint. Jeg liker det. Og trenger det.

What am I doing hanging 'round?

2009-09-08T15:07:00.000+02:00

Jeg er hmf. Går i seng. Ligger. Lenge. Sovner nesten. Våkner. Sovner. Får telefon fra New Zealand. Ingen umiddelbar kobling. Tenker. Er nysgjerrig. Søvnig. Irritert. Sovner. Drømmer om sjalu menn, og mangelen på dem. Skjønner ingenting. Halvsover. Har vond i kroppen og viljen. Tenker på sangtekster. Funderer på New Zealand. Drømmer om gamle dager. Gamle menn (altså tidligere). Konserter. Fine dager. Våkner. Har murstein i hodet, og grus i nakken. Sovner. Våkner av at mobilen skriker. Den sier ''Dra re opp!''(den gjør faktisk det..). Klokka er 10. Jeg har dagen derpå, uten å ha hatt noen dagen før. Slumrer. Utsetter. Slumrer. Stopper alarm. Sover. Har forkjøla øyne og hår. Slår på radio. Blir skremt over ekstra nyhetssending. Blir skuffet over ekstra nyhetssending. Sover. Våkner. Klokka er over 12. Har knuter i hodet. Fryser. Står opp. Hører The Listening på repeat. Står. Henger. Spiser grøt. Drikker kaffe. Er skuffet over Beatlesutvalget på Spotify. Hører på The Monkees. Har det fint. Litt. Dytter rot foran meg. Er lat. Ignorerer i morgen klokka 12. Har pledd..og varm pc.

eh..